Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

KA_131008_4516 / Picea sitchensis / Sitkagran

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i Rogaland som har blitt plantet til med sitkagran. Sitkagrana er spredningsvillig og sprer seg langt ut over de opprinnelige plantede arealene.

KA_130410_0883

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

SR0_7569

Gammmel seterbygning og seterlandskap som fremdeles beites av sau og storfe. Skjesdalen i Brattefjell-Vindeggen.

SIR_7153

Dammer i åpent kulturlandskap, her på kubeite, er sjeldne naturtyper og viktig levested for mange krevende amfibier og insekter. I denne dammen finnes både padde, spissnutet frosk og begge salamanderartene våre.

SIR_3665 / Ulmus glabra / Alm

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

bb149

Naturvernforbundet i Buskerud sin tradisjonelle slåttedugnad og hesjing på gamlemåten, med hest og håndrake. Dette er en av få større artsrike, ugjødsla slåtteengene i lavlandet.

SR010030 / Equus caballus / Hest

Islandshest på beite på urterik beitebakke.

KA_110630_1922 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

KA_220608_53 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

SIG_9952 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Styvingstre av bjørk på beite.

SIR_0915 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Brudespore (Gymnadenia conopsea) er en orkide som vokser på baserik grunn. Du kan finne den på myrer, enger og i urterik skog. Her er den fotografert på åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

KA_120920_4147 / Gentiana pneumonanthe / Klokkesøte

Klokkesøte er knyttet til næringsfattig myr, næringsfattig kyst-fukthei, dynetrau og til innsjøstrender. Frøene til klokkesøte er kortlevde og er kun spiredyktige i ett til to år. Frøene er avhengig av flekker med naken mark for å spire og er følgelig begunstiget av forstyrrelser i marksjiktet. Klokkesøte drar derfor fordel av for eksempel lyngbrenning og beiting. Kilde: www.artsdatabanken.no Bildet viser klokkesøte i et felt hvor det relativt nylig har vært gjennomført lyngbrenning.

BB 11 0397

Strømførende ledninger i åpent kulturlandskap.

KA_220608_62 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

_A200209 / Gyalecta derivata

Stuvkraterlav vokser i hovedsak på grov stammebark på svært gamle alme- og asketrær, ofte gamle styvingstrær som står igjen i høstingsskog og kulturlandskap. Her fra en grov alm.

SIG_0620 / Microbryum floerkeanum / Dvergbegermose

Dvergbegermose (rødbrunt beger i midten) vokser på kalkrik leire i kornåkre, veikanter og andre steder med jevnlig forstyrrelse/blottlegging av substratet. Den er kjent fra Oslofjord-området og Trondheimsfjord-området. Dette er en sørlig og varmekjær art, sterkt knyttet til lokaliteter med særlig varmt mikroklima sommerstid. Her fra vestvendte hyller i kalkberg langs Frierfjorden

SR0_7609

Hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Tuddal sentrum etter slått av små teiger med urterik flora.

SIR_6194 / Lychnis flos-cuculi / Hanekam

Hanekam er en karakterart for fuktig ekstensivt dreven slåttemark. På bildet står den i store mengder på en slåtteng bl.a. sammen med den gule engsoleie.

SIG_1559 / Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

SIR_3155 / Hygrocybe fornicata

Musserongvokssopp forekommer hovedsakelig i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet 7-8 steder i edellauvskog og skogsbeite. Arten er ofte en god signalart på verdifulle kulturmarkslokaliteter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.