Insekter

Antall bilder funnet: 1072

BB 15 0370 / Bombus humilis / Bakkehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 15 0370 / Bombus humilis / Bakkehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Bakkehumle flyr fra gjerdevikke til gjerdevikke for å samle nektar. Gjerdevikke er en verdifull næringsplante for humler. Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken

KA_090910_hyalipennis_female_dorsal / Dioctria hyalipennis / Spinkel engrovflue

Rovfluer er en stor gruppe fluer hvor både voksne og larver er rovdyr som fanger andre insekter, ofte større enn dem selv. Som voksne sitter ange arter og venter på bestemte utsiktsplasser og er på jakt etter forbipassernende insekter som de kan fange og spise. Bildet viser en hann av klarvinget engrovflue.

KA_230822_4 / Scardia boletella / Knuskkjukemøll

Puppeskall etter sommerfuglen Scardia boletella på toppen av knuskkjuke. På grunn av at arten er stor, kreves det rikelig tilgang på substrat for å opprettholde en populasjon. I Norge er arten tidligere kjent fra fem lokaliteter i den sydøstlige delen av landet. I Norge er arten kjent fra Sørlandet og det sentrale Østlandet, for det meste noe inn fra kysten. Det er gjort mange nye funn i Telemark og rundt Oslofjorden de seneste år som er et resultat av aktivt søk etter arten. Dette er i hovedsak spor etter arten i form av lett kjennelige klekkehull, noen ganger med tomme utstikkende pupper. Arten påvirkes negativt av moderne driftsformer i skogbruket der store flater snauhogges, noe som bevirker reduksjon og fragmentering av egnede habitater.

BB 12 0301 / Bombus lucorum / Lys jordhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0301 / Bombus lucorum / Lys jordhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Lys jordhumle og liten bloddråpesvermer som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler, sommerfugler og mange andre insekter. Liten bloddråpesvermer lever på blomsterrike enger og har erteplanter som vertsorganisme. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.

_8170087 / Ips typographus / Stor granbarkbille

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Lia på bildet ble rammet av orkan høsten 2021 og i etterkant barkbilleangrep. På bildet ser man tydelig hvordan ensaldret kulturskog av gran har blitt utsatt for stort trefall, mens de løvdominerte skogene fremdeles står. Større treslagsblanding er viktig i møte med klima- og naturkrisen.

BB_20180722_0001 / Peribatodes rhomboidaria / Grå barkmåler

Grå barkmåler er en middels stor, gråspraglete måler, som er godt kamuflert når den sitter på bark. Hannen har trådformede antenner. Sommerfuglen lever i løvskog, hager og parker. Grå barkmåler ble først funnet i Norge i 1998 og er nå utbredt langs kysten fra Bergen til Halden.

KA_090910_guttiventris_female_dorsal / Leptogaster guttiventris / Flekkgressrovflue

KA_230822_6 / Scardia boletella / Knuskkjukemøll

KA_160708_38 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

KA_160708_38 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hann som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.

BB_20170701_0043 / Andrena hattorfiana / Rødknappsandbie <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20170701_0043 / Andrena hattorfiana / Rødknappsandbie
Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknappsandbie som henter nektar på rødknapp. Arten var tidligere utbredt på kulturmark i lavlandet i hele Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av omleggingene i landbruket siden 1950-tallet. Rødknappsandbie er en av de største artene av villbier som finnes i Norge. Arten er helt avhengig av vertsplanten rødknapp som eneste pollenkilde. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170826_0170 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0170 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en mørk jordhumle som søker nektar på ormehode. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus.Kilde: Artsdatabanken

BB 13 0517 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinner foretrekker solrike enger, gjerne der det er noe sandholdig jord. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten i Sør-Norge, med sin hovedforekomst i Ytre Oslofjord. Larvene lever på svineblom-arter, helst på landøyda. Både den voksne og larven har sterke farger som signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Den voksne sommerfuglen flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv.

BB 05 0202 / Aeshna juncea / Vanlig øyenstikker

Vanlig øyenstikker (Aeshna juncea) som netopp her krøpet ut av sin puppe og som henger fra et strå og skal ta sin første flygetur.

KA_130711_4985

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge.

BB_20160709_0003 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Lavandula angustifolia / Lavendel

BB_20160709_0003 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Lavandula angustifolia / Lavendel

Bildet viser neslesommerfug som søker nektar på prydplanten lavendel i en hage. Lavendel er en attraktiv næringsplante for insekter. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

KA_090620_1223 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1223 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.

KA_090910_marginata_male_dorsal / Choerades marginata / Stripet rovflue

BB 15 0256 / Apis mellifera / Honningbie

Honningie som sanker nektar i blomsten på en løvetann og som har mye pollen i pelsen. Løvetann er en verdifull næringsplante for mange insekter om våren, før de fleste planter har beynt å å blomstre. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160906_7 / Vespa crabro / Geithams

Geithamsen er Europas største stikkeveps. I Norge har den før 2007 ikke vært observert sikkert siden 1911, men fra 2007 har det blitt observert et økende antall individer. Den er i 2017 antatt etablert i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud og er forventet å spre seg videre. Den bygger bol først og fremst i hule trær. På bildet har den etablert seg i et gammelt hakkespettreir som den har tettet igjen.

KA_110330_diglyptus / Bagous diglyptus

De voksne billene i snutebilleslekten Bagous lever et noe bortgjemt liv på sine vertsplanter, og er som oftest vanskelig å få tak i uten en målrettet innsamling. Billene er rundt 3 mm lange, godt kamuflerte og trege i bevegelsene, noe som gjør dem ekstra vanskelig å oppdage. De fleste artene lever på vannplanter, men et par arter finnes i tilknytning til planter på tørrberg og strandenger. En av disse er Bagous diglyptus som kuner funnet på noen kystnære lokaliteter på Østlandet, bl.a. Kjølholt på Kirkøy.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.