Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Fulldøla.

Bygging av Nesjødammen i årene 1958-71 innebar en av de mest alvorlige naturinngrepene i Norge, der hele elve- og myrlandskapet i Nedalen ble lagt under vann.. Utbygginga meførte oppdemning av et av landets aller mest verdifulle områder for våtmarksfugl og fjellplanter. Utbygginga var en alvorlig konfliktsak og medførte stor samfunnsdebatt.Bildet viser Nesjødammen, som er 1050 meter lang, 40 meter høy og bygget med morenekjerne.

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Bildet viser 6 i Adventdalen, med svalbardrein i forgrunnen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Utbyggingspresset er stort i kommunene rundt indre Oslofjord. Dette har ført at få kyststrekninger er uberørt av inngrep. Bolig og havneutbyggingen ved Nordre Spro er trolig ett av de største og mest skadelige naturinngrepene i indre Oslofjord i nyere tid. 450 boliger og en stor småbåthavn vil erstatte truet og biologisk verdifull kystnatur. Bildet viser første byggetrinn, som snart er ferdig.

Utfylling av steinmasser er ofte et tiltak som utføres som å sikre konstruksjoner på land eller for å utvide egnet areal for blant annet næringsvirsomhet. Det er samtidig et arealinngrep som kan medføre store negative konsevenser for det marine miljø og livet i strandsonen.

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet. Her fra Hemsedal, Buskerud.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark i Narvikfjella. Bygging av vindmøller kan medføre inngrep i verdifulle naturområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Bildet viser naturlig strandsone med brunalger i forgrunnen og utsprengning og utfylling av strandsone i bakgrunnen, i det som skal bli et kjempestort industri og kaiområde i tidligere Mandal kommune. Dette er eksempel på inngrep som ødelegger vår kystnatur og våre friluftsmuligheter.

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv. På bildet ka en også se de tydelige sporene etter markberedning.

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.

Skogsbilveger er nødvendig for å få ut tømmer, men de kan også medføre betydelige naturinngrep. Ofte fører slike tiltak til ytterligere naturinngrep, som skogsbrukstiltak, massetak og hyttebygging.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Her kan de effektivt utnytte de sterke havvindene. Samtidig kan bygging av vindmøller på slike steder medføre inngrep i verdifulle våtmarksområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten. Vindmølleparken er under utvidelse og flere vindmøller holder på å monteres.

Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. En vei som er bygget gjennom området har forringet lokaliteten. I tillegg til at slike inngrep fører til arealbeslg og oppdeling av naturområder i mindre deler, fører de ofte også til hydrologiske endringer (f.eks. uttørking, drenering og endringer i tidevannets påvirkning), endringer i vekstvilkår, etablering og spredning av fremmede arter og forstyrrelse.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier.

Ett menneskes fotavtrykk, som er i ferd med å blii vasket bort. Gjør vi så stor skade på jordkloden at vi selv står i fare for å gå til grunne?

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.