Fugler

Antall bilder funnet: 5977

bb560 / Pluvialis apricaria / Heilo

Heilo (Pluvialis apricaria) hekker på høyfjellsheier og myrer.

bb233 / Bucephala clangula / Kvinand

Kvinandpar (Bucephala clangula) som letter.

BB 07 0140 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her titter en kattugle ut av reirhullet der den har sine unger.

BB 08 0081 / Falco subbuteo / Lerkefalk

Lerkefalk i karakteristisk fluktprofil, med lange spisse vinder og middels lang stjert. Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter (bl.a. øyenstikkere).

bb535 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo (Stercorarius longicaudus) hekker i høyfjellet og på tundraen. Antallet hekkefugler varierer med smågnagerbestanden.

bb689 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

bb696 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

bb695 / Melanitta fusca / Sjøorre

Kurtiserende sjøorrer

bb635 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykker

BB 11 0191 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en ungfugl. Bildet er tatt på foringsplass.

bb559 / Pluvialis apricaria / Heilo

Heilo (Pluvialis apricaria) hekker på høyfjellsheier og myrer.

bb382 / Dryocopus martius / Svartspett

Svartspett som er i ferd med å hakke ut reirhull i en død osp.

bb537 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo (Stercorarius longicaudus) i flukt. Voksne fugler har markert hette og langt stjertspyd.

BB_20220418_0178 / Larus hyperboreus / Polarmåke <br /> Pagophila eburnea / Ismåke

BB_20220418_0178 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Pagophila eburnea / Ismåke

Bildet viser en fliokk med ismåker og noen polarmåker som spiser på et kadaver, trolig av en hvithval, i drivisen. Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

bb271 / Aythya fuligula / Toppand

Dykkende toppand (Aythya fuligula) hann.

BB_20220418_0185 / Larus hyperboreus / Polarmåke <br /> Pagophila eburnea / Ismåke

BB_20220418_0185 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Pagophila eburnea / Ismåke

Bildet viser ismåker som spiser på et kadaver, trolig av en hvithval, i drivisen. Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.