Fugler

Antall bilder funnet: 5977

BB_20160816_0240 / Branta leucopsis / Hvitkinngås <br /> Halichoerus grypus / Havert

BB_20160816_0240 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Halichoerus grypus / Havert

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Her ligger en havert på et skjær sammen med hvitkinngås.

BB_20210627_0475 / Anthus cervinus / Lappiplerke

Bildet viser lappiplerke i sommerdrakt, med karakteristisk rustrød strupe. Lappiplerke hekker i Norge i Finnmark og Troms, samt mer spredt i Nordland. Arten forekommer fra kystlinja til opp i bjørke- og vierregionen. Den ser ut til å foretrekke områder med rikt vierkratt, og unngår tørre områder hvor trærne står tettere. Lappiplerka overvintrer trolig i Afrika rundt ekvator. Mer enn 50 % av den europeiske hekkebestanden (Russland utelatt) har tilhold i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

bb568 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Lagopus lagopus / Lirype

bb568 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Lagopus lagopus / Lirype

Lirype (Lagopus lagopus) er svært godt kamuflert blant røsslyng og lav.

SIG_2433 / Aegolius funereus / Perleugle

Uglen og mosen. Perleugle speider fra en mosekledd hylle i bergvegg.

BB 08 0121 / Carduelis carduelis / Stillits

Stillits er en fåtallig hekkefugl i kulturlandskap og løvskog i Sydøst-Norge. Det er en av våre mest fargerike fugler. Arten har blitt vanligere de siste 15-20 årene, sannsynligvis som følge av klimaendringer. Bildet er tatt på foringsplass.

BB_20180720_0178 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.

BB_20220605_0054 / Falco tinnunculus / Tårnfalk

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa. Bildet viser en tårnfalk som titter ut av en holk/reirkasse. Ved å henge opp slike kasser kan man få tårnfalken til å hekke.

KA_140615_5042 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvi sittende i fjellveggen på Kong Haakons Halvøy nordvest på Spitsbergen.

BB_20180622_0443 / Motacilla flava / Gulerle

Gulerla har en form som er ganske lik linerle, men med en gul underside og en mer olivenfarget overside. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn hos hannen. Arten er utbredt over det meste av den Europa og i Alaska. Den er en insekteter som lever i åpent landskap, helst ved våtmarker og gjerne i tilknytning til beiteområder. Gulerle er en utpreget langdistanse-trekkfugl som overvintrer i tropisk afrika, kommer til Norge i mai og forlater landet igjen i september. Bildet viser en gulerle hunnfugl som sitter i toppen av e bjørk, og som har fanget et insekt, en vevkjerring.

BB 11 0432 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hann, som har rød knøl på nebbroten.

BB_20200816_0039 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser en voksen havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB 12 0339 / Larus argentatus / Gråmåke <br /> Uria aalge / Lomvi

BB 12 0339 / Larus argentatus / Gråmåke
Uria aalge / Lomvi

Død lomvi i vinterdrakt som er et måltid for måker, her en ung gråmåke. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske og klimaendringer er årsaker til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

KA_120325_0969 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene.

KA_090727_1934 / Morus bassanus / Havsule <br /> Stercorarius skua / Storjo

KA_090727_1934 / Morus bassanus / Havsule
Stercorarius skua / Storjo

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. Det er ikke alltid at den får lov til å maten i fred. Storjoen er en effektiv tyv og plager havsula helt til den til slutt kaster opp fisken den nettopp har fanget. Her er storjoen i gang med jakten.

KA_170423_154 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

BB_20180512_7235 / Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker

Svarthalsdykker er en uvanlig skandinavisk fugl, som det er gjort noen få hekkefunn av i Norge. Den hekker normalt i næringsrike innsjøer i lavlandet, helst i kollonier med hettemåke. Bildet viser svarhalsdykker som fanger insekter på vannoverflaten.

BB_20200524_0184 / Emberiza citrinella / Gulspurv

Gulspurv er en vanlig standfugl knyttet til buskmark og kantsoner i kulturlandskapet.

BB_20210626_1725 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt <br /> Uria aalge / Lomvi

BB_20210626_1725 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt
Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i bratte klippevegger på øyer. I Norge hekker arten i fuglefjell langs kysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser koloni med lomvi og store mengder av planten skjørbusurt, som trives spesielt godt som følge av gjødslingen som fuglene bidrar med.

BB 11 0421 / Tadorna tadorna / Gravand

KA_240324_78 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Av og til dukker det opp spillgale tiurer. Hva som er årsaken til at enkelte tiur blir spillgale er vel ikke så lett å finne ut av, men denne hadde i alle fall ingen artsfrender å vise seg frem til. At hormonene da kan løpe litt løpsk er vel ikke rart, og da får alle bevegelige mål i hans territorium merke hans overmot.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.