Fugler

Antall bilder funnet: 5977

BB_20190129_0271 / Erithacus rubecula / Rødstrupe

Rødstrupe er en karakterisktisk liten trostefugl med rund kropp og rustorange panne, strupe og bryst. Den har en meget vakker sang av klare, sprudlende og boblende toner. Rødstrupen kalles «tiurklokke», fordi den begynner å synge samtidig eller litt før tiuren om morgenen. Fuglen lever i skogsterreng, hager og parker over det meste av landet. Norske rødstruper er overveiende trekkfugler som overvintrer i Sørvest-Europa og middelhavsområdet. Dette er en av de få fuglene som overvintrer.

BB 15 0036 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en ung hønsehauk, med typisk flekkete bryst. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.

BB_20191103_0348 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0348 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.

BB 15 0511 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser voksen gravand og unge under fødesøk på en mudderstrand.

BB_20220605_0053 / Falco tinnunculus / Tårnfalk

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa. Bildet viser en tårnfalk som titter ut av en holk/reirkasse. Ved å henge opp slike kasser i egnet miljø kan man få tårnfalken til å hekke.

BB_20160715_0646 / Phalaropus fulicarius / Polarsvømmesnipe

BB 12 0155 / Pinus sylvestris / Furu <br /> Surnia ulula / Haukugle

BB 12 0155 / Pinus sylvestris / Furu
Surnia ulula / Haukugle

Haukugle som speider etter bytte fra toppen av en furu. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

BB_20210626_0533 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt <br /> Fratercula arctica / Lunde <br /> Uria aalge / Lomvi

BB_20210626_0533 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt
Fratercula arctica / Lunde
Uria aalge / Lomvi

Lunde hekker i Norge i sjøfuglkolonier fra Rogaland til Varangerfjorden i Finnmark, men det meste av bestanden holder til fra Lofoten til Nordkapp. Føden består av småfisk. Lunden overvintrer ute i havet fra Barentshavet og sørover i Nord-Atlanteren. Lunde er fremdeles Norges tallrikeste sjøfugl. Men mange bestander har opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Bildet viser deler av en koloni med lunder i forgrunnen, lomvier i bakgrunnen og store mengder av planten skjørbusurt, som trives spesielt godt som følge av gjødslingen som fuglene bidrar med.

BB 05 0192 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Grus grus / Trane

BB 05 0192 / Betula pendula / Hengebjørk
Grus grus / Trane

Traner (Grus grus) som beiter på et jorde under vårtrekket.

BB_20211015_0062 / Cygnus olor / Knoppsvane

Bildet viser tre knoppsvaner i flukt. knoppsvane, som har hodet under vingen. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken

BB 13 0452 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hann. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

BB_20160721_0487 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi <br /> Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20160721_0487 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi
Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser fuglefjell med isbjørnfamilie, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

BB 10 0140 / Dryocopus martius / Svartspett <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 10 0140 / Dryocopus martius / Svartspett
Pinus sylvestris / Furu

Svartspett (Dryocopus martius) er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den er vanlig forekommende i større skogområder i Sør-Norge, spesielt der det er eldre barskog.

BB_20211017_0562-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0562-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB_20160104_0123-2 / Uria aalge / Lomvi

Død lomvi som ligger i vannkanten. Bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake, først og fremst på grunn av matmangel.

BB 05 0081 / Lagopus lagopus / Lirype

Lirype (lagopus lagopus) er svært godt kamuflert i fjellbjørkeskogen.

BB 09 0118 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern. Her har den fanget en småsalamander.

BB_20160402_1521 / Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker. Om sommeren har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen. Gråstrypedykker har en østlige utbredelse i Europa, der den hekker i næringsrike våtmarker. Det finnes relativt små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt at noen få par hekker i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten ganske vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms. Bildet viser gråstrupedykker på hekkeplass i sommerdrakt.

BB 11 0463 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe er forsatt en av våre vanlige vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.

BB 10 0204 / Felis catus / Huskatt <br /> Sylvia atricapilla / Munk

BB 10 0204 / Felis catus / Huskatt
Sylvia atricapilla / Munk

Huskatten er et vakkert og elegant husdyr. Samtidig er det ett fremmed rovdyr som gjør betydelige innhugg i bestander av fugler og smågnagere. På den måten kan den ha en svært negativ innvirkning på norsk natur. Her en huskatt med en død munk (Sylvia atricapilla).

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.