Alle

Antall arter funnet: 600

Alle rødlistekategorier

Tragosoma depsarium

(VU)

_SRE8914 / Tragosoma depsarium

Gnagehull etter billen Tragosoma depsarium. Arten utvikler seg i gamle, middels nedbrutte liggende stammer av furu som ligger soleksponert. Arten er funnet flere steder på Sørøstlandet i nyere tid, men habitatet er i tilbakegang. Hullet har en rufsete kant og er på størrelse med tuppen av en lillefinger.

Trametes suaveolens
Sumpaniskjuke

(EN)

_SRE1835 / Trametes suaveolens / Sumpaniskjuke

Aniskjuke er en sjelden sopp knyttet til selje og vier langs våre store vassdrag. Som navnet tilsier dufter den sterkt anis.

Trechispora candidissima
Snømykkjuke

(DD)

_SRE7684 / Trechispora candidissima / Snømykkjuke

Snømykkjuke finnes i bar- og blandingsskog, der den er nedbryter (saprofytt) på sterkt nedbrutt ved av ulike treslag. Her erden fotografert på en furulåg.

Trechispora kavinioides

(NT)

_B070007 / Trechispora kavinioides

Fjærpiggskinn Trechispora kavinioides finnes i eldre og gammel bar- og blandingsskog, ofte gammel, rik lågurtgranskog, der den er nedbryter (saprotrof) på morken ved av gran og furu.

Trichaptum laricinum
Lamellfiolkjuke

(NT)

SIR_2812 / Trichaptum laricinum / Lamellfiolkjuke

Lamellfiolkjuke forekommer i gammel barskog, særlig i fjellnær granskog, der den er nedbryter (saprofytt) som ofte opptrer på relativt tynne, stående og liggende død gran etter trær som har vokst sakte.

Tricholoma apium
Lakrismusserong

(VU)

_8290352 / Tricholoma apium / Lakrismusserong

Lakrismusserong Tricholoma apium danner mykorrhiza med furu, i tørr, gjerne lavdominert, litt rikere sandfuruskog, kalkfuruskog og (sjelden) i grunnlendt lavfuruskog (knausfuruskog). Arten har en viss østlig/kontinental utbredelse i Norge. De nordiske landene har den klart største andelen av de europeiske populasjonene av denne arten

Tricholoma batschii
Besk kastanjemusserong

(VU)

SIG_5037 / Tricholoma batschii / Besk kastanjemusserong

Besk kastanjemusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog. Arten er sterkt konsentrert til Oslo-Asker-Ringerike-området der den lokalt har store bestander.

Tricholoma ilkkaii

SIG_7939 / Tricholoma ilkkaii

Tricholoma ilkkaii danner mykorrhiza med furu/gran, antageligvis i hovedsak furu i rike kalkfuruskoger og overganger på kalkgranskog.

Tricholoma joachimii
Sienamusserong

(EN)

SIG_2533 / Tricholoma joachimii / Sienamusserong

Sienamusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog, kantskog mot kalktørreng og varme lågurtfuruskoger i fjordlier."

Trichostomum crispulum
Kalksvamose

(VU)

_5140295 / Trichostomum crispulum / Kalksvamose

Kalksvamose Trichostomum crispulum har spredte forekomster i store deler av landet, men er stort sett begrenset til områder med rik berggrunn. Forekomstene i lavlandet er ofte knyttet til åpen kalkmark, eller kalkberg/-blokker, mens den i fjellet vokser i kalkrik fjellhei. Den er bare påvist i åpne og solrike miljøer.

Trifolium campestre
Krabbekløver

(NT)

SIR_9687 / Trifolium campestre / Krabbekløver

Krabbekløver er knyttet til noe baserike tørrbakker, tørre slåtte- og beiteenger, grusstrand og sanddyner.

Trifolium fragiferum
Jordbærkløver

(VU)

KA_08_1_1950 / Trifolium fragiferum / Jordbærkløver

Jordbærkløver er en art som er knyttet til kystnære gressmarker på Østlandet og Sørlandet. Arten er spesielt lett å kjenne igjen når den er avblomstret da frukten ligner på et jordbær.

Trifolium montanum
Bakkekløver

(NT)

KA_08_1_2226 / Trifolium montanum / Bakkekløver

Bakkekløver vokser i artsrike kalkrike strandenger og er bare viltvoksende på Hovedøya i Norge.

Triturus cristatus
Storsalamander

BB 06 0035 / Triturus cristatus / Storsalamander

Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

Tulostoma brumale
Grann styltesopp

(VU)

KA_08_1_0965_w / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Grann styltesopp er en sopp som er knyttet til varme og tørre lokaliteter, gjerne sanddyner og kalktørrberg.

Tyria jacobaeae
Karminspinner

(EN)

KA_08_1_1482 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinneren foretrekker solrike enger, og larvene lever gjerne "i flokk" på svineblom-arter, helst på landøyda. Arten flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv. Både den voksne og larven signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Kilde: Wergeland Krog, O.M. 1999. Karminspinner Tyria jacobaeae, ny klekkelokalitet og ny vertsplante.Natur i Østfold 18(1): 77-78.

Tyromyces kmetii
Ferskenkjuke

(NT)

_SRE8515 / Tyromyces kmetii / Ferskenkjuke

Ferskenkjuke er først og fremst funnet i fjellbjørkeskog, som nedbryter på løvtrær (først og fremst bjørk). På bildet er den funnet i lavlandet på rogn. Status og trusselbilde er uklart, men den er åpenbart sjelden.

Ulmus glabra
Alm

(EN)

KA_07_1_0392 / Ulmus glabra / Alm
Ulmus glabra glabra / Skogalm

Om våren står våre almetrær i blomst.

Upis ceramboides

(CR)

KA_110104_ceramboides_over / Upis ceramboides

Upis ceramboides er en stor og svart skyggebille med skulpturerte, glinsende dekkvinger og lange bein. Arten er i dag kun kjent fra varme rasmarker ved Sel i Gudbrandsdalen, der billen lever i lite til middels nedbrutte, hvitråtne bjørkestokker. Arten er brannbegunstiget, er avhengig av god dødvedkontinuitet og store mengder med død ved, noe som gjør at billen har et meget begrenset utbredelsespotensial her i landet. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg.

Uria lomvia
Polarlomvi

(CR)

BB_20160721_0471 / Uria lomvia / Polarlomvi
Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser fuglefjell med isbjørnfamilie, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.