Alle

Antall arter funnet: 603

Alle rødlistekategorier

Psora vallesiaca

(VU)

_8220204 / Psora vallesiaca

Steppetegllav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er ellers kjent fra Öland og Gotland i Norden, og har deretter sine nærmeste forekomster i Karpatene og Alpene. I Norge er de fleste funn gjort på knauser i kulturlandskapet, og disse lokalitetene er dels er utsatt for gjengroing og dels av for hardt tråkk av beitedyr.

Pterygoneurum ovatum
Stjertmose

(VU)

SR0_7192 / Pterygoneurum ovatum / Stjertmose

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

Pulsatilla pratensis
Kubjelle

(EN)

KA_100523_3392 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle er en sjelden karplante som vokser på grunnlendt kalkmark, slåtteenger og sanddyner. Bildet er fra Sandø hvor det er en masseforekomst av den.

Pulsatilla vernalis
Mogop

(NT)

BB 12 0110 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. De forventes nedgang i artens populasjonsstørrelse som følge av at klimaendringer medfører heving av skoggrenser og annen forflytting av vegetasjonsbelter som fortrenger planten. Bildet viser en blomstrende mogop.

Punctelia stictica
Brun punktlav

(VU)

_5116036 / Punctelia stictica / Brun punktlav

Brun punktlav har sine eneste voksesteder i Nord-Europa i indre deler av Oppland og Sogn. Arten vokser på mer eller mindre sørvendt, kalkrik stein på soleksponerte steder. Den vokser på gamle steingarder, kirkegårdsmurer, bergframspring og kampesteiner, ofte i beiteområder, men også i solåpen skog og langs elver og vann.

Pycnoporellus alboluteus
Storporet flammekjuke

(EN)

KA_06_1_1342 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Den antatt utryddete arten Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) ble gjenoppdaget på Romeriksåsenei Styggdalen i 2001. Her ble det gjort flere funn av denne arten og et stort antall andre sjeldne og sårbare arter i en gammel, dødvedrik granskog på høy bonitet. Dette er en type miljø som man antar arten er knyttet til.

Pycnoporellus fulgens
Flammekjuke

(NT)

BB 15 0533 / Pycnoporellus fulgens / Flammekjuke

Flammekjuke lever i fuktig, eldre granskog på høy bonitet. Den er nedbryter på stubber og læger av gran, svært ofte på ved som på forhånd er angrepet av rødrandkjuke. Flammekjuke er en sørøstlig art som er svært sjelden i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

Pycnora praestabilis

(EN)

_A230015 / Pycnora praestabilis

Laftelav, Pycnora praestabilis, er knyttet til hard gammel kelogadd som på bildet. Flest funn i Skandinavia er fra gamle tregjerder og på nord- og østsiden av gamle tømmerbygninger i kulturlandskapet.

Pyrenula nitida

(EN)

SR0_3255 / Pyrenula nitida

Arten vokser på løvtrær (bøk, eik og lind), spredt langs kysten fra Vestfold til Sør-Trøndelag. Her på bøk.

Pyrenula occidentalis
Gul pærelav

(NT)

KA_08_1_0292 / Pyrenula occidentalis / Gul pærelav

Gul pærelav vokser på glatt bark av løvtrær, særlig hassel og rogn, i kyststrøk fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Den er relativt sjelden, og anses sårbar for hogst, treslagskifte og utbygging. Kilde www.artsdatabanken.no

Pyrola chlorantha
Furuvintergrønn

(NT)

_9190326 / Pyrola chlorantha / Furuvintergrønn

Furuvintergrønn trives helst i tørr og litt rikere furuskog. Her på skredjord i kalkrik furuskog

Radulodon erikssonii
Ospepigg

(VU)

_SRE7692 / Radulodon erikssonii / Ospepigg

Ospepigg finnes i gammel løv- og blandingsskog med osp. Nedbryter (saprofytt) på i første rekke læger av osp, sjelden også på andre løvtreslag.

Ramalina dilacerata
Småragg

(EN)

KA_170922_23 / Ramalina dilacerata / Småragg

Småragg er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.

Ramalina obtusata
Hjelmragg

(EN)

DSC_0849 / Ramalina obtusata / Hjelmragg

Hjelmragg (Ramalina obtusata) er krevende art som kun er registrert på et fåtall lokaliteter i Trøndelag og i Gudbrandsdalen. Arten er knyttet til gamle fuktige gran- og løvskoger, ved elver, vann eller i raviner. Blidet er fra en gran i flommarkskog.

Ramalina sinensis
Flatragg

(NT)

KA_07_1_1810 / Ramalina sinensis / Flatragg

Flatragg vokser særlig på osp og selje i boreal løvskog og da hovedsakelig i dalfører i Oppland og Buskerud. Ellers i Norge er den meget sjelden i kontinentale områder. Arten er sårbar for blant annet vedhogst. Siden den er noe lyselskende, overlever den på sparte osper på hogstflater. Her er den fotografert på gråor langs Vinstras bredder.

Ramalina thrausta
Trådragg

(VU)

KA_110817_4232 / Ramalina thrausta / Trådragg

Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet. På bildet er grankvistene fylt av den sjeldne laven trådragg. En art som vokser i fuktige og gamle barskoger på berg og grankvister.

Ramaria botrytis
Rødtuppsopp

(NT)

_8290431 / Ramaria botrytis / Rødtuppsopp

Rødtuppsopp Ramaria botrytis er en typisk art for boreonemorale edellauvskoger, men også for urterik furuskog forekomster i sistnevnte skogtype er særlig kjent fra indre fjordstrøk på Nordvestlandet.

Ramaria brunneicontusa
Gullkorallsopp

(NT)

SIG_4896 / Ramaria brunneicontusa / Gullkorallsopp

Gullkorallsopp (Ramaria brunneicontusa) danner mykorrhiza med gran, og danner ofte hekseringer i moserik kalkbarskog og rik lågurtgranskog. Arten har sterk tilknytning til eldre skog. Den har en markert sørøstlig utbredelse, med sterkt tyngdepunkt i kambrosilurområdet i det geologiske Oslofeltet nord til Mjøsa

Ramaria formosa
Giftkorallsopp

(NT)

SR0_1113 / Ramaria formosa / Giftkorallsopp

Giftkorallsopp danner mykorrhiza med edellauvtrær (trolig eik, lind og hassel), i lågurteik-lindeskog og rike hasselkratt på rasmark.

Ramaria krieglsteineri

(EN)

KA_110923_3753 / Ramaria krieglsteineri

Ramaria krieglsteineri er en sjelden korallsopp knyttet til kalkrike miljøer. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.