Alle

Antall arter funnet: 600

Alle rødlistekategorier

Orthotomicus longicollis

(EN)

_6217541 / Orthotomicus longicollis

Den sjeldne barkbillen Ortotomicus longicollis er knyttet til nylig døde gamle furutrær med grov bark. Arten har landets viktigste bestand i brannpåvirket furunaturskog i lavlandet rundt Follsjå i Notodden. Arten er trolig knyttet til brannpåvirkede skoger. Den grove barken på bildet har artsspesifikke gnagespor etter arten.

Osmoderma eremita
Eremitt

(CR)

KA_eremita_over / Osmoderma eremita / Eremitt

Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Osmunda regalis
Kongsbregne

(NT)

bb667 / Osmunda regalis / Kongsbregne

Kongsbregne

Ostrea edulis
østers

(LC)

BB 10 0331 / Ostrea edulis / østers

Flatøsters er en naturlig hjemmehørende og varmekjær musling, som lever spredt langs kysten nord til Trøndelag.

Pachykytospora tuberculosa
Eikegreinkjuke

KA_110919_3519 / Pachykytospora tuberculosa / Eikegreinkjuke

Eikegreinkjuke er knyttet til gamle eiekskoger og vokser da som regel på undersiden av grove grener på eik. Eikegreinkjuke er en vednedbryter og skaper hvitråte på eika.

Pachyphiale carneola

KA_08_1_0290 / Pachyphiale carneola

Pachyphiale carneola vokser på stammen av løvtrær, særlig ask, eik og hassel, i løvskog, barskog og kulturlandskap. Den er relativt sjelden anses sårbar for hogst. Kilde www.artsdatabanken.no

Pagophila eburnea
Ismåke

(VU)

BB_20220418_0099 / Pagophila eburnea / Ismåke

Bildet viser en voksen ismåke i flukt, Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Pamponerus germanicus
Tysk rovflue

(VU)

KA_090910_germanicus_female_dorsal / Pamponerus germanicus / Tysk rovflue

Bilder av rovfluer

Panurus biarmicus
Skjeggmeis

(EN°)

BB 06 0039 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis
Phragmites australis / Takrør

Skjeggmeis hann med karakteristik lang stjert, svart kinnskjegg, grått hode og brune fargetoner. Til tross for hannens kinnskjegg er den godt kamuflert. Skjeggmeis er en av våre sjeldneste og mest karakteristiske hekkefugler. Den er knyttet til store takrørskoger, der den livnærer seg av frø av takrør.

Papaver dahlianum
Polarvalmue

(EN)

BB_20160714_0614 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

Svalbardvalmue er en vanlig plante på hele Svalbard, men en av de sjeldneste plantene i fastlands-Norge, med bare noen få voksesteder på Varangerhalvøya i Finnmark. Planten er ca. 15 cm høy og har gule eller kvite blomster med fire store kronblad. Den er konkurransesvak og vokser helst i rasmark og på grusjord. Svalbardvalmue er fylkesblomst for Svalbard.

Parnassius apollo
Apollosommerfugl

(NT)

BB 12 0253 / Parnassius apollo / Apollosommerfugl
Trifolium pratense / Rødkløver

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødkløver.

Pelophylax lessonae
Damfrosk

(CR)

BB_20160613_0399 / Pelophylax lessonae / Damfrosk

Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.

Peltis grossa
Storgnagbille

(EN)

SIG_0784 / Peltis grossa / Storgnagbille

Storgnagbille er nyere tid kjent fra et par lokaliteter i Telemark (Drangedal) og Vestfold (Larvik). Arten er nyttet til urskogslignende bestand med grove graner, men er også funnet på bjørk.

Peltula placodizans

(CR)

_8230410 / Peltula placodizans

Skorpeskjold tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen.

Perenniporia subacida
Dynekjuke

(EN)

DSC_5780 / Perenniporia subacida / Dynekjuke

Urskogskjuke (Perenniporia subacida) er en sopp som vokser på død ved av gran i gammel granskog med mye død ved. Den er kjent fra ca 20 steder i Norge.

Perenniporia tenuis
Eggegul kjuke

(NT)

SIR_2995 / Perenniporia tenuis / Eggegul kjuke

Eggegul kjuke finnes i løv- og blandingsskog. Arten finnes dels på skrinne og solvarme tørre steder der den er nedbryter på avbarkete læger av osp, dels i fuktige gråorskoger der den særlig finnes på læger av gråor. På bildet er den på en tørr ospelåg.

Pernis apivorus
Vepsevåk

(NT)

BB_20170819_0147 / Pernis apivorus / Vepsevåk

Vepsevåk er en middels stor rovfugl, med lengre stjert og slakere hals enn de andre våkene - samt et ganske spinkelt nebb. Den livnærer seg av veps, frosk og ulike smådyr. I Norge hekker den hovedsakelig i produktive granskoger i Øst-Norge og sørover til Vest-Agder. Vepsevåk er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika.

Phaeoceros carolinianus
Gulnål

(VU)

KA_100920_7217 / Phaeoceros carolinianus / Gulnål

Gulnål er en sjelden mose som vokser på leire. Den kan finnes i åkerkanter, elvekanter og andre fuktige områder med leire. Her er den fotografert i en åkerkant ved Leira i Skedsmo kommune.

Phaeophyscia constipata
Kalkrosettlav

(VU)

SR0_3436 / Phaeophyscia constipata / Kalkrosettlav

Kalkrosettlav finnes i kontinentale deler på Østlandet og i Finnmark og Troms. Den vokser på kalkrike berg i kulturlandskap og i lysåpen, kulturpåvirket skog. Arten trues av gjenvoksing, arealbruksendringer og nedbygging.

Phaeophyscia kairamoi
Skjellrosettlav

(NT)

_8280735 / Phaeophyscia kairamoi / Skjellrosettlav

Skjellrosettlav, Phaeophyscia kairamoi, forekommer i kontinentale deler av Østlandet og Trøndelag, og er alle steder relativt sjelden. Arten vokser over eller blant mose, fortrinnsvis på mer eller mindre kalkrikt, skifrig berg, både i kulturlandskapet, løvskog, barskog og i lavalpin region. Den vokser også på bark av lauvtrær og gran inntil fosser i bekkekløfter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.