Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9406

BB 12 0375 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hunn som dykker. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

BB 07 0177 / Carduelis cannabina / Tornirisk

Tornirisk er en relativt liten fink som minner om gråsisik, men har ustreket mørk kanelbrun rygg og tydelig hvit vingeflekk. Hannen har rødfarget bryst og panneflekk. Den hekker kyst- og kulturlandskap i lavlandet på Øst- og Sørlandet, og videre langs kysten nord til Helgeland. Torinirisk er en trekkfugl som overvintrer fra Sørvest-Europa til Nord-Afrika. Bildet viser en tornirisk hann i en busk.

BB 11 0022 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

Vannflaggermus er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Arten er lett å påvise når den jakter på en artstypisk måte lavt over stille vannflater. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger. Vannfaggermus er vanlig overvintrende i gruveganger i Norge, som på bilde. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker bort om vinteren. Bildet viser ett dyr i dvale. På grunn av høy luftfuktighet har det dannet seg kondens på pelsen, som gjør at pelsen virker lys på ryggen.

KA_140610_2105 / Fulmarus glacialis / Havhest <br /> Larus glaucoides / Grønlandsmåke

KA_140610_2105 / Fulmarus glacialis / Havhest
Larus glaucoides / Grønlandsmåke

Grønlandsmåka hekker i det arktiske Canada og på Grønland. Enkelte overvintrende individer blir jevnlig observert langs kysten av Norge og på Svalbard. Her er den fotografert foran Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard sammen med en havhest.

BB 08 0172 / Passer montanus / Pilfink

Pilfink er en fugleart i spurvefamilien, som ligner gråspurv. Begge kjønn har stor rustbrun hodekalott, svart strupe og svart flekk på ellers hvite kinn. Pilfinken er en vanlig stand- og streiffugl i store deler av Sør-Norge.

KA_131010_4661 / Bos taurus / Storfe

Storfe på beite ved Gjesdal i Rogaland.

KA_160605_15 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

Nattravnen er en tropisk trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i august–september til Øst- og Sør-Afrika. I Norge er den stort sett begrenset til Østlandet. Den er nattaktiv og jakter på nattsvermere. Her er den fotografert i Røyken kommune.

KA_200920_11 / Calidris alpina / Myrsnipe

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

KA_130819_4064 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

KA_100206_0264 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

bb239 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Fanging av buttsnutet frosk (Rana temporaria).

KA_110625_4309 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

BB 10 0338 / Helianthus annuus / Solsikke <br /> Pyrrhula pyrrhula / Dompap <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0338 / Helianthus annuus / Solsikke
Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Sorbus aucuparia / Rogn

Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. På grunn av sitt tilbaketrukkede og stillferdige levevis er det lettest å legge merke til den på foringsplasser, der dette bildet er tatt. Her en hann med karakteristisk rød kropp, som spiser solsikkefrø.

BB 12 0080 / Clupea harengus / Sild <br /> Squalus acanthias / Pigghå

BB 12 0080 / Clupea harengus / Sild
Squalus acanthias / Pigghå

Pigghå er en av våre vanligste haifisker, med en verdensomspennende utbredelse. Arten opptrer ofte i store stimer. Den har en svakt giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene. Fisken blir rundt 1 meter lang, der hunnen er størst. Pigghå vokser seint og blir først kjønnsmoden når den er 9-14 år gammel. Det er et omfattende fiske etter pigghå som har redusert bestandene. Bildet viser pigghå sammen med en sildestim.

KA_200925_32 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB_20190222_0009 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

BB_20160726_0502 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Vulpes lagopus / Fjellrev

BB_20160726_0502 / Rissa tridactyla / Krykkje
Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige. Bildet viser en voksen fjellrev under et fuglefjell på Svalbard, som graver ned vingen til en krykkjeunge for å ha tilgang på mat i vanskeligere tider.