Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9406

BB_20240809_0188 / Puffinus griseus / Grålire

Grålire er en stor lire i stormfuglfamilien. Som andre lirer har de usedvanlig lange og smale vinger. Det gjør dem i stand til å benytte seg av dynamisk glideflukt, på samme måte som albetrosser og flere andre stormfugler. Grålire har sjokoladebrun fjærdrakt, med lysere felter på undersiden av vingene. Arten hekker i store kollonier ved New Zealand, Australia, sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyane. Grålire er en langdistansemigrant, som etter hekketiden sprer seg over de fleste havområder, også nord til Norskehavet, Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Under sterke pålandsvinder kan de også sees langs Norskekysten.. Når det er lite vind lander de gjerne på vannflaten.

BB_20170327_0038 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurv er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser en hann.

BB_20180304_0003 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter en kattugle i et hulrom i en gammel og hul eik.

KA_171230_51 / Canis lupus / Ulv

Ulv (Canis lupus) fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Ulven er et utpreget rovdyr som jakter i flokk og som lever av større pattedyr. Elg er det vanligste byttedyret i Norden. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. På slutten av 1960 tallet så var den felles svenske, nord-finske og norske bestanden trolig nede i ca 20-25 dyr, og i 1973 ble ulven totalfredet i Norge.

BB_20160508_0123 / Turdus merula / Svarttrost

Svarttrost er en av våre vanligste trostearter, som finnes i all slags skogsterreng, parker og hager. Hanner er svarte med gult nebb, mens hunner og ungfugler er mørkebrune med mørkt nebb. De fleste fugler trekker ut av landet og kommer tilbake i mars/april, mens endel fugler overvintrer. Flest fugler overvintrer i vintre med mye rognebær og i milde vintre. Bildet viser syngende svarttrost.

BB_20170629_0230 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

Svømmesnipe er en liten vadefugl i snipefamilien, med rustrødt parti rundt halsen i sommerdrakt. Den hekker i småvann i høyfjellet og på tundraen, og overvintrer i tropiske havområder. Hos svømmesnipene er kjønnsrollene reversert. Hunnene er større og mer fargerike enn hannene. Svømmesnipe lever av små insekter og krepsdyr. Bildet viser svømmesnipe i sommerdrakt som ahr fanget et insekt.

BB_20200508_0175 / Sturnus vulgaris / Stær

Stær er en typisk jordbrukslandskapsfug, men lever også i tilknytning til tettsteder og byer der den bl.a. leter etter meitemark og andre smådyr på plener. Fuglene trekker sydover i september og oktober og kommer tilbake i mars og april. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Bildet viser en syngende stær.

BB 09 0191 / Sorbus aucuparia / Rogn <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB 09 0191 / Sorbus aucuparia / Rogn
Turdus pilaris / Gråtrost

Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær venter mange gråtroster med å trekke sydover.

BB_20170628_1517 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB_20191202_0667 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191202_0667 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn

Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.

BB_20160816_0164 / Halichoerus grypus / Havert

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Her hviler en havert på et skjær.

BB_20170528_0108 / Pelophylax lessonae / Damfrosk

Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.

BB_20170429_0301 / Phasianus colchicus / Fasan

Fasan er en hønsefugl som hører naturlig hjemme i Asia. Den har etablert seg i sydlige deler av Skandinavia og Europa forøvrig. Bildet viser en hannfugl.

KA_130819_4445 / Rangifer tarandus / Rein

Svalbardrein i august. Fremdeles sitter basten på geviret. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. DEn er godt tilpasset det harde klimaet.

BB_20180512_0508 / Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker

Svarthalsdykker er en uvanlig skandinavisk fugl, som det er gjort noen få hekkefunn av i Norge. Den hekker normalt i næringsrike innsjøer i lavlandet, helst i kollonier med hettemåke.

BB 09 0070 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Ung havørn i vinterlandskap med snøvær. Havørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB_20200518_0574 / Phylloscopus sibilatrix / Bøksanger

Bøksanger er en bladsanger med gulgrønn overside og lysegul farge på strupen og sidene av hodet. Den kjennes lettest på sin karakteristiske sang, som består av en akselererende trille - lik en mynt som snurrer på et bord. Bøksanger er en insektseter som hekker i store deler av Europa og overvintrer i tropisk Afrika. I Norge er den en vanlig hekkefugl i løvskoger og blandingskoger nord til Nordland.

BB 14 0312 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker og fiskebåt. Senja i bakgrunnen.

BB_20191208_0422 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191208_0422 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

BB 11 0121 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en lys "hvitrev"-hvalp.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.