Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9403

KA_100514_2687 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren starter forberedelsene til hekking og reirmateriale som tang og gamle garnrester hentes fra sjøen. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

BB_20200723_0396 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_140614_4784 / Stercorarius skua / Storjo

Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl. Storjoen ble første gang funnet hekkende på Bjørnøya i 1970, på Loppa i Vest-Finnmark i 1975 og på Spitsbergen i 1976. Bestanden har siden vokst kraftig.

BB 08 0063 / Anguis fragilis / Stålorm

Stålorm (Anguis fragilis) unge under lønneblad. Stålormen er en øgle uten ben. Den påtreffes både i skoger og åpent lende, ofte i kulturlandskapet. Den er tussmørkeaktiv, men kan ofte ses i sola tidlig på våren, senere holder den seg helst skjult om dagen på steder der det er fuktig, f.eks. under veltete trestammer og flate steiner eller i komposthauger.

BB_20180512_7734 / Anas querquedula / Knekkand

Knekkand er en liten gressand. Hannen mangler har brunt hode med hvitt bånd fra over øyet bak i nakken. Hunnen ligner på krikkand hunne, men har helt grått nebb, mer tydelig stripe over kinnet og lys flekk ved nebbroten. Knekand hekker i grunne tjern og næringsrike innsjøer i Mellom- og Øst-Europa og nordover til Skandinavia. Den er en sjelden hekkefugl i Norge. Bildet viser ett knekkand par.

KA_120324_0828 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla sittende på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA_100515_2998 / Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 11 0149 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet.

BB 06 0046 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis <br /> Phragmites australis / Takrør

BB 06 0046 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis
Phragmites australis / Takrør

Skjeggmeis hunn. Dette er en spurvefugl med brune fargetoner og lang stjert, som er meget godt kamuflert. Skjeggmeis er en av våre sjeldneste hekkefugler. Den er knyttet til store takrørskoger, der den livnærer seg av frø av takrør.

BB 09 0233 / Tetrao urogallus / Storfugl

Jeger og kokk er klar til å lage skogsfuglmiddag av tiur og røy.

BB 15 0031 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en ung hønsehauk, med typisk flekkete bryst, som pusser seg. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.

KA_100411_1452 / Natrix natrix / Buorm

Buorm liker seg i tilknytning til vann, der den kan jakte etter frosk og fisk. Arten forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund.

BB_20180513_0532 / Numenius arquata / Storspove

Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa.

_B121131 / Capreolus capreolus / Rådyr

Jeger på vei hjem med bytte etter vellykket rådyrjakt.

BB 07 0112 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit som søker etter mat på jorder under vårtekket, i påvente av at snøen skal smelte i fjellet. Boltit er en fargerik og uvanlig vadefugl som hekker på snaufjell og tundra. Den vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etterhvert som klimaendringene gjør seg gjeldene.

_4235494 / Tetrao urogallus / Storfugl

Røy lusker i utkanten av en tiurleik på en rabbe i åpen furunaturskog.

KA_100410_1258 / Cygnus olor / Knoppsvane

Knoppsvanen er blitt en vanlig hakkefugl i næringsrike van og vassdrag på østlandet. Antagelig ble knoppsvanen satt ut på 1600-1700-tallet da det opprinnelig er en Asiatisk art fra steppeområdene. Kilde: www.wikipedia.no

KA_160816_466 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn sittende på et navigasjonsmerke. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB 05 0174 / Mergus serrator / Siland

Siland (Mergus serator) er blitt en av de vanligste endene som hekker i indre Oslofjord. Her et kull med unger som hviler på et skjær.

BB 15 0583 / Turdus torquatus / Ringtrost

Ringtrost ligner på svarttrost, men har ett hvit, halvmåneformet felt på brystet. Hannen er mørkere enn hunnen. Den hekker spredt i karrige og trefattige miljøer over store deler av Norge, bortsett fra lavereliggende strøk på Sør- og Østlandet. Ringtrost er en trekkfugl som normalt overvintrer i Sør-Europa. Bildet viser en ringtrost hann på næringsøk på hekkeplass i fjellet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.