Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9403

BB_20251223_0104 / Phocoena phocoena / Nise

Nise er den minste tannhvalen i norske farvann. Den har en vid utbredelse i kald-tempererte til sub-polare farvann på den nordlige halvkule. Nise regnes som vår mest tallrike hvalart og bestanden ansees som stabil. Omfattende bifangst er imidlertid bekymringsfull. Bildet viser en flokk med niser.

BB 07 0057 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander (Triturus cristatus) som er innfanget fra en yngeldam. Den er mørkere og vesentlig større en liten salamander. Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, oppslitting av leverområder, trafikk, forurensning og utsetting av fisk er de viktigste faktorene som truer arten.

KA_130819_4182 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås

Beitende kortnebbgås på Svalbard. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.

KA_210614_2 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

Nattravnen er en tropisk trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i august–september til Øst- og Sør-Afrika. I Norge er den stort sett begrenset til Østlandet. Den er nattaktiv og jakter på nattsvermere.

BB 05 0036 / Sitta europaea / Spettmeis

Spettmeis (Sitta erropaea) spiser av meisebolle.

BB_20170430_0028 / Milvus milvus / Glente

Rødglenten er en ganske stor rovfugl i haukefamilien. Den har rødbrun, spraglet fjærdrakt og lang, kløftet stjert. Rødglente hekker utbredt i Sentral- og Vest-Europa nord til Sør-Sverige. Rødglentas bestnadsutvikling i Sør-Skandinavia er en av naturvernet suksesshistorier. På slutten av 1800-tallet, da arten var en vanlig hekkefugl i Sør-Sverige, ble det også gjort flere hekkefunn i Østfold. Deretter forsvant arten fra Norge, og ble etterhvert så sjelden i Sverige at man fryktet at den ville bli utryddet der. Etter at det ble satt igang en redningsaksjon for arten i Sverge har imidlertid bestanden økt betydelig. I dag hekker det flere tusen par i vårt naboland, den registreres stadig oftere i Sør-Norge og for første gang på over hundre år ble den i 2020 igjen registrert hekkende i Østfold. Dette viser at naturverntiltak nytter.

KA_140612_3718 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser et par med teist i sommerdrakt på et isflak. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

KA_191129_42 / Branta canadensis / Kanadagås <br /> Cygnus cygnus / Sangsvane

KA_191129_42 / Branta canadensis / Kanadagås
Cygnus cygnus / Sangsvane

Ådalselva naturreservat er vernet for å bevare et viktig og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. Området er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler.

KA_140609_1960 / Calidris alpina / Myrsnipe

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover.

BB 13 0208 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en voksen moskus som er i ferd med å krysse en elv.

BB 14 0314 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som legger seg på siden.

SIR_4463 / Rangifer tarandus / Rein

Villrein (Rangifer tarandus) på vandring etter vinterbeite en kald februardag på Hardangervidda. Her en flokk med simler og ungdyr fra viktige vinterbeiteområder på tangene øst på vidda.

BB_20200229_0153-2 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

BB_20180512_7751 / Anas querquedula / Knekkand

Knekkand er en liten gressand. Hannen mangler har brunt hode med hvitt bånd fra over øyet bak i nakken. Hunnen ligner på krikkand hunne, men har helt grått nebb, mer tydelig stripe over kinnet og lys flekk ved nebbroten. Knekand hekker i grunne tjern og næringsrike innsjøer i Mellom- og Øst-Europa og nordover til Skandinavia. Den er en sjelden hekkefugl i Norge. Bildet viser ett knekkand par.

KA_110625_4314 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

KA_160816_323 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

BB_20160613_0398 / Pelophylax lessonae / Damfrosk

Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.

BB_20160729_0057 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Beitende svalbardrein i næringsrik våtmark. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det tøffe klimaet.

BB 13 0495 / Amelanchier spicata / Blåhegg <br /> Columba palumbus / Ringdue

BB 13 0495 / Amelanchier spicata / Blåhegg
Columba palumbus / Ringdue

Ringdue som spiser bær av blåhegg, og bidrar til spredning av arten ved at den flyr til nye steder der frøene faller ned via avføringen. Blåhegg Amelanchier spicata er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Planten er innført til Norge som prydbusk og har spredt seg ut i norsk natur fra begynnelsen av 1900-tallet. Den finnes i dag godt etablert nord til Nord-Trøndelag. Den fortrenger hjemlige arter og kan danne et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt. Arten er angitt som invaderende i flere land, spesielt i Nord-Europa. Kilde Artsdatabanken

BB 11 0199 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en ungfugl. Bildet er tatt på foringsplass.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.