Bildet viser bil som nylig har vært utsatt for en påkjørsel av elg som har prøvd å krysse veien. Frontruta er knust og siden på bilen har blitt inntykt. Mange veier, stor trafikk og høy fart fører årlig til mange tusen viltpåkjørsler. Dette koster også samfunnet store beløp og fører til personskader.

Kjøpesentre som ikke ligger i tilknytning til steder med god offentlig transport er avhengige av omfattende bilbruk og store arealer som følge av behov for veier og parkeringsplasser. Slike kjøpesentre forårsaker derfor ofte økte klimagassutslipp og nye naturinngrep.

Gjenåpning av bekkeløp. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

Mindre fylkesvei som er tilpasset det bølgende kulturlandskapet og som følger gamle veifar.

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

Motorveien E134 Drammen-Mjøndalen er bygd gjennom løvskoger og barskoger med en kalkrik og verneverdig flora. Inntil veien ligger Strykenåsen naturreservat.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Bildet viser skogskjegg som har den spredd seg inn i rik eddelløvskog langs en av Oslos vassdrag, og utgjør der et alvorlig problem for den naturlige vegetasjonen. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

Gårdsvei i jordbrukslandskap

Mindre europavei som går gjennom kulturlandskapet.

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Kjøpesentre som ikke ligger i tilknytning til steder med god offentlig transport er avhengige av omfattende bilbruk og store arealer som følge av behov for veier og parkeringsplasser. Slike kjøpesentre forårsaker derfor ofte økte klimagassutslipp og nye naturinngrep.

Mindre fylkesvei som er tilpasset det bølgende kulturlandskapet.

Overkjørt mårhund. Mårhund er er et lite rovpattedyr i hundefamilien som lever semi-akvatisk. Den har tett pels med vekslende mørke og lyse felter i ansiktet, korte og runde ører og veier 5-10 kg. Mårhund er en fremmed art i Norge, som opprinnelig kommer fra fjerne østen. Arten er vurdert å medføre høy økologisk risiko.

Isklatrer på vei opp en frossen foss i Vemorkjuvet ved Rjukan,

På vei opp etter et stup fra svabergene utenfor Kalvåg i Bremanger.

Skiløper på vei til Soria Moria.

Turister på vei til Gaustatoppen eller Gausta (1883 moh.). Gaustadtoppen ligger ovenfor Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark og er fylkets høyeste fjell. Fra Gaustatoppen har man Norges største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av fastlands-Norges areal. Toppen er en populær turistattraksjon og på fine dager som dette kan det være mange besøkende.