Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1290

KA_150902_7

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

BB_20210802_0027

Viskibekken er et sidevassdrag til Lønselva, som er en del av Saltdalsvassdraget. Den har sine kilder inne på Saltfjellet. Saltdalsvassdraget er et verna vassdrag.

BB 07 0120 / Phragmites australis / Takrør

Klimaendringene fører mange steder til mer og kraftigere regn. Her regnvann som renner av et stråtak.

KA_150902_29

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_150902_6

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_07_1_1158

Friskt fjellvann er forfriskende etter en lang tur.

KA_140730_1111

Jotunheimen har mange flotte fiskevann. Bildet viser en fiskeglad gutt i Gravdalen. Regnbuen lyser i bakgrunnen.

KA_150704_151

Kveldsstemning ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark.

BB 14 0160

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 13 0201 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en voksen moskus som er i ferd med å krysse en elv.

BB_20210725_0296

Hengebro over Junkerdalselva ved Storjord i Saltdalen. Her renner gjennom Junkerdalsura naturreservat, som kan sees i bakgrunnen. Naturreservatet domineres av rike vegetasjonstyper, bestående av båre furuskoger og løvskoger. Området har en av Nordens største kalkbjørkeskoger. Reservatet har stor botanisk artsrikdom med plantegeografisk interessante arter, varmekjære innslag, sjeldne, krevende og truede arter. Junkerdalselva er en del av Saltdalsvassdraget, som er et verna vassdrag.

BB_20230827_0281

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater.

BB_20170325_0002

Hoppekreps eller copepoder er en unerklasse av små krepsdyr som lever i havet og i ferskvann. En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps. De er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda. Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen, eller de er parasitter.

KA_170917_43

Nordmarka rett nord for Oslo er et veldig populært turområde for beboerne som bor rundt dette skogområdet. Her ligger vannene på rekke og rad og innbyr til flotte padelopplevelser. Bildet er tatt i innsnevringen mellom Pershusvatn og Buvatn i Spålen-Katnosa naturreservat.

KA_160817_21 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_160626_144 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 12 0196 / Alnus incana / Gråor

Døde gråorstammer og elv omgitt av frodig edelløvskog. Disse har sannsynligvis veltet som følge av erosjon av elvebredden, som er en viktig naturlig prosess.