Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 713
KA_150424_1 / Bufo bufo / Nordpadde
Våren er parringstid for paddene. Her er det en padde som ligger i vannflaten og venter på en make.
BB_20240804_0034 / Rubus chamaemorus / Molte
Allemannsretten står sterkt både for bærplukkere og andre som ønsker å høste av naturen. I Nord-Norge er det imidlertid spesielle regler for multeplukking. I Nordland, Troms og Finmark er det forbudt å plukke multer på det som kalles «multebærland» dersom grunneier har nedlagt uttrykkelig forbud mot det (jf. Friluftsloven § 5). Det er viktig at grunneieren merker plukkeforbudet tydelig. Turgåere skal ikke være usikre på om det er lov å plukke multer der de går. Multebærland er et område av noe størrelse og med en viss rikholdighet slik at utnyttelsen av bærene der har økonomisk betydning for grunneieren. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet. Hvis du er i Finnmark, men ikke bor der, har du bare lov å plukke multer til egen husholdning.
BB 15 0499 / Tadorna tadorna / Gravand
Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser voksen gravand hunn og unge under fødesøk på en mudderstrand.
KA_091008_2922
Seljepute er en flerårig og sjelden sopp som oftest vokser på selje og vier i fuktige skogområder. Den vokser på død ved som allerede er angrepet av andre sopper og da oftest tobakkbroddsopp (Hymenochaete tabacina). Her er den fotografert i Nordre Øyern naturreservat.
BB 05 0405 / Tadorna tadorna / Gravand
Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hunn under fødesøk på en mudderstrand.
BB 11 0382 / Rana arvalis / Spissnutefrosk
Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk på et vannliljeblad.
KA_140625_1293 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling
Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.
KA_150424_10 / Bufo bufo / Nordpadde
Våren er parringstid for paddene. Her er det en hann på ryggen til en hunn som nettopp har lagt egg.
BB 10 0165 / Circus aeruginosus / Sivhauk
Sivhauk er en relativt stor og bredvinget rovfugl med ganske lang hale. Den hekker i store takrør- og dunkjevleskoger ved grunne vann lengst syd i Øst-Norge, på Lista og Jæren. Sivhauk er en utpreget trekkfugl som forlater landet i løpet av september eller eventuelt begynnelsen av oktober og ankommer igjen i april. Arten overvintrer i Afrika. Bildet viser en voksen sivhauk som jakter.
SR0_8177
Golfbane med kalkrike tørrenger i kantsonene mot skog og dammer som gir stor artsrikdom og variasjon.
SIG_7950
Ultvedttjern er en kalksjø med kransalger beliggende i kalkbarskogen på Ringerike.
BB 12 0242
Fugleskjulet ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som gjør at man får oppleve vannfuglene på nært hold og får god oversikt over vannet, samtidig som fuglene skjermes og slitasje og annen skade begrenses. Her studeres et informasjonsskilt om verneområdet.
KA_100411_1591 / Vanellus vanellus / Vipe
Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.
BB_20160613_0356 / Pelophylax lessonae / Damfrosk
Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.
KA_101011_6297
Flyfoto over Østensjøvannet naturreservat i Oslo kommune. Lokaliteten er et viktig område for bl.a. mange våtmarksfugl.
BB 10 0330 / Carex ×halophila / Spraglestarr
Middelalderparken med det kunstige vannspeilet og naturlig og velutviklet starrvegetasjon i forbrunnen. Bildet viser en blanding av grøntområder og utbygde bymiljøer. Ved og i vannspeilet samles ofte store mengder vannfugl. I bakgrunnen Oslo sentrum med Barcode.
BB_20160613_0398 / Pelophylax lessonae / Damfrosk
Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.
BB 09 0308
Utsikt over Oslo by fra Ekeberg skulptur- og kulturminnepark. Bildet viser en by med en mosaikk av mange ulike funksjoner, som park- og grøntområder, sjø- og havneområder, veier og toglinjer, utbyggingsområder, blokker og sentrumsmiljøer. I forgrunnen middelalderparken og Bjørvika med Operaen og Barcode, i bakgrunnen Oslo sentrum og lengst bak Holmenkollen.
BB 09 0351 / Amanita muscaria
Rød fluesopp er en av våre vanlige giftige skivesopper. Det er 10–25 cm høy og har en 10–20 cm bred, klebrig gulrød til skarpt rød hatt, med hvite, vorteliknende flekker. Rød fluesopp gir sterke magesmerter og brekninger, og kan dessuten gi hallusinasjoner. Bildet viser rød fluesopp som enda ikke har foldet ut hatten.
KA_160605_45 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling
Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.