Søkeresultat

Antall bilder funnet: 713

BB 11 0381 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk på et vannliljeblad.

SR0_0767

Tangendammen dyrefredningsområde er en gammel kystnær isdam med bl.a. sivhøne og stor salamander. Det ble i 2010 laget en forvaltningsplan for verneområdet, da dammen var i ferd med å gro igjen. Skjøtselstiltak ble satt i gang i 2011. Her ses en land og vanngående amfibiebåt i ferd med å klippe og fjerne uønsket flyteblad og takrørvegetasjon for å gjenåpne det gjengrodde vannspeilet.

bb199

Næringsrik grunn innsjø med ender og gjess, samt bred strandsone med våtmarksvegetasjon og trær i høstfarger. Slike våtmarker har ofte et stort biologisk mangfold, med et rikt fugleliv og rødlistearter i ulike organismegrupper.

BB 05 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Podiceps cristatus / Toppdykker

BB 05 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Podiceps cristatus / Toppdykker

Toppdykker og hettemåke hekker gjerne sammen i næringsrike sjøer. Hettemåkene beskytter gjerne toppdykkere og andre vannfugler ved å jage bort rovdyr og rovfugler.

BB_20160613_0399 / Pelophylax lessonae / Damfrosk

Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.

BB 08 0141

Østerdalselven, som har sine kilder i Femundsmarka, meandrerer over en stor elveslette med vellutviklet våtmarksvegetasjon. Her dannes mange små bukter, evjer og flere bekkeløp kommer ut i hovedelva. Dette er biologisk rike miljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplaner, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. På mudderbunnen i bildet kan man se spor etter vadefugl. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt av inngrep, vassdragsregulering eller gror igjen.

KA_091008_2923

Seljepute er en flerårig og sjelden sopp som oftest vokser på selje og vier i fuktige skogområder. Den vokser på død ved som allerede er angrepet av andre sopper og da oftest tobakkbroddsopp (Hymenochaete tabacina). Her er den fotografert i Nordre Øyern naturreservat.

BB 09 0316 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

KA_06_1_1192

Turen forbi Litlverivatnet på vei ut av Rago nasjonalpark er en tur med flott utsikt. I bakgrunnen ser en Litlverivatnet og Litlverivassforsen.

KA_100412_1742 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl. På bildet ser du en han og en hunn som leter etter mat med den karakteristiske og lange stjerten rett opp. Kilde: www.miljolare.no

BB 09 0114 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykkeren er en middels stor dykker og er på størrelse med ei krikkand. I hekkedrakten er den lett gjenkjennelig med rustrød kropp, mørk rygg, svart hode og gulorange fjærtopper på sidene av hodet. I vinterdakt blir den nesten ensfarget gråhvit. Den hekker sparsomt i vegetasjonsrike tjern over store deler av landet.

_SRE1481

Foss omringet av eldre barskog. De fuktige forholdene i fosserøyksonen er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora med bla.a. den svært fuktighetskrevende fossefiltlav (Fuscopannaria confusa).

KA_210525_51

Taksvale er sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Taksvale har blåsvart overside, kort stjert og karakteristisk hvit overgump. Bildet viser en taksvale som flyr over dammene i Moutmarka i Færder nasjonalpark på jakt etter insekter.

KA_160605_19 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

KA_130610_6840 / Motacilla alba / Linerle

Linerla er en utpreget insektsspiser. Den foretrekker åpne områder hvor det er lett å se og fange bytte. Linerla er en trekkfugl og overvinter i Middelhavsområdet og Afrika. Bildet viser en linerle under jakt på insekter.

DSC_5644 / Nuphar lutea / Gul nøkkerose <br /> Nymphaea alba / Hvit nøkkerose

DSC_5644 / Nuphar lutea / Gul nøkkerose
Nymphaea alba / Hvit nøkkerose

Gul- og hvit nøkkerose dekker store arealer i Børsesjø som er en rik kulturlandskapssjø.

KA_180616_3 / Calopteryx splendens / Blåbånd-vannymfe

Blåbåndvannymfa er en art som stiller store krav til sitt leveområde. Den finnes gjerne ved små elver eller kraftige bekker som renner gjennom jordbrukslandskap med leirgrunn. Ofte kan den trives selv om jordet er dyrket helt ned til leveområdet. Den vil helst ha åpne kantsoner, da både larvene og de voksne vannymfene liker sol og varme. Dersom kantsonene vokser igjen med busk og kratt, forsvinner også blåbåndvannlarvene. De voksne insektene sitter gjerne på vannplanter og soler seg eller de patruljerer opp og ned vassdraget på jakt etter insekter. Arten skilles fra den mer vanlige blåvingevannymfe ved den mørke blå stripen på vingen.

KA_05_1_5503

Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. I bakgrunnen kan en se skrentene under Hagahogget som er vernet som naturreservat.

BB 14 0288

Fuglekikking med teleskop på rasteplass for fuglene under høsttrekket.

BB 15 0520 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hunn under fødesøk på en mudderstrand.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.