Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2443

KA_05_1_2907 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

BB_20251225_0012 / Phocoena phocoena / Nise

Nise er den minste tannhvalen i norske farvann. Den har en vid utbredelse i kald-tempererte til sub-polare farvann på den nordlige halvkule. Nise regnes som vår mest tallrike hvalart og bestanden ansees som stabil. Omfattende bifangst er imidlertid bekymringsfull. Bildet viser en nise som svømmer langs iskanten, med måker som sitter på isen.

BB 10 0140 / Dryocopus martius / Svartspett <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 10 0140 / Dryocopus martius / Svartspett
Pinus sylvestris / Furu

Svartspett (Dryocopus martius) er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den er vanlig forekommende i større skogområder i Sør-Norge, spesielt der det er eldre barskog.

SIR_2398 / Salix daphnoides / Påskepil <br /> Salix daphnoides

SIR_2398 / Salix daphnoides / Påskepil
Salix daphnoides

Duggpil er en europeisk endemisk art. Den norske utbredelsen er begrenset til nedre Østlandet, der den vokser på elvebredder og sjøstrender. Duggpil vokser på mark som er utsatt for regelmessige oversvømmelser i forbindelse med vår- og sommerflommer. Utbygging av vassdragene (med vannstandsstandsregulering, forbygninger, påfølgende oppdyrking m.m.) har redusert artens voksestedsarealer. (kilde: www.artsdatabanken.no). Her er arten fotografert langs nedre deler av Heddøla i Notodden.

KA_100207_0378 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Vulpes vulpes / Rødrev

KA_100207_0378 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Vulpes vulpes / Rødrev

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_210625_85

Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Næringen står imidlertid ovenfor store utfordringer blant annet når det gjelder å hindre rømning, hindre spredning av fiskesykdommer til villaks og holde lakselusnivået på et lavt nivå. Bildet viser et lakseoppdrettsanlegg i Lofoten.

BB_20160723_0032 / Rissa tridactyla / Krykkje

Isfjell med en flokk rastende krykkjer. Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den er vanlig fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.

BB_20181202_0039 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

BB_20181202_0039 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Mytilus edulis / Blåskjell

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkand som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

KA_160815_127 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20181202_0123

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

KA_130806_1669 / Gavia stellata / Smålom

Smålom er vår minste og slankeste lomart, med karakteristisk rød strupeflekk i sommerdrakt. Den hekker i tjern i barskog, langs kysten og i Arktis, inkludert Svalbard. Arten hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann.

BB 07 0188 / Periparus ater / Svartmeis

Svartmeiser vår minste meis. Den har kort stjert, svart hode med hvite kinnflekker og hvit flekk i nakken. Den ligner på granmeis og løvmeis, som kke har hvit nakkeflekk. Svartmeis er vanlig i skog over det meste av landet, men uvanlig lengst i nord.

KA_160817_146 / Haliaeetus albicilla / Havørn

EN havørn som sitter i toppen av et tre. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_160816_191 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

BB_20181202_0085 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

BB_20181202_0085 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Mytilus edulis / Blåskjell

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkand som spiser blåskjell som har bestet seg på en plasttønne ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20191103_0363 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0363 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.

BB 12 0234 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB_20191106_0012 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191106_0012 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

KA_130410_0859

BB 12 0239 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet i en bjørkehøystubbe.. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.