Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2443

BB_20251223_0104 / Phocoena phocoena / Nise

Nise er den minste tannhvalen i norske farvann. Den har en vid utbredelse i kald-tempererte til sub-polare farvann på den nordlige halvkule. Nise regnes som vår mest tallrike hvalart og bestanden ansees som stabil. Omfattende bifangst er imidlertid bekymringsfull. Bildet viser en flokk med niser.

KA_160816_277 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20191106_0017 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191106_0017 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

BB 07 0190 / Periparus ater / Svartmeis

Svartmeiser vår minste meis. Den har kort stjert, svart hode med hvite kinnflekker og hvit flekk i nakken. Den ligner på granmeis og løvmeis, som kke har hvit nakkeflekk. Svartmeis er vanlig i skog over det meste av landet, men uvanlig lengst i nord.

KA_160816_388 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_160816_25 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som er på vei til å plukke opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20210930_0025 / Phocoena phocoena / Nise

Bildet viser en død nise om har drevet i land på en strand. Nise er den minste tannhvalen i norske farvann. Den har en vid utbredelse i kald-tempererte til sub-polare farvann på den nordlige halvkule. Nise regnes som vår mest tallrike hvalart og bestanden ansees som stabil. Omfattende bifangst er imidlertid bekymringsfull. Endel dyr dør sannsynligvis også som følge av kollisjon med skip.

BB_20160816_0224 / Halichoerus grypus / Havert

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Her ligger en havert på et skjær sammen med hvitkinngås og svartbak.

KA_160816_373 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_160815_99 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

BB_20180609_0458

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser forsøpling med plast. På rømmebegeret står det paradoksalt nok "mindre plast for miljøets skyld". Bildet er arrangert.

BB_20180609_0378

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. En god del av søpla kommer av at folk finner det praktisk å kaste søppel over bord. Bildet viser forsøpling med plast og drikkebokser. Bildet er arrangert.

KA_150409_20 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv <br /> Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_20 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv
Rissa tridactyla / Krykkje

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

KA_120908_6052 / Calidris alba / Sandløper <br /> Calidris canutus / Polarsnipe

KA_120908_6052 / Calidris alba / Sandløper
Calidris canutus / Polarsnipe

Sandløperen er en sirkumpolar hekkefugl i arktis og i norge hekker den kun på Svalbard. Et betydelig antall sandløpere passerer norskekysten på trekket vår og høst. Bildet viser en flokk med sandløpere, samt noen polarsniper under høsttrekket.

BB 15 0068

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser en biologisk verdifull strandeng i en poll etter rydding av plastsøppel. Søplsesekker med innsamlet plastsøppel sees i bakgrunnen. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB_20160721_0159 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

BB_20160721_0159 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi

Bildet viser del av en stor sjøfuglkoloni med polarlomvi og krykkje i Hinlopenstredet på Svalbard. Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den er vanligfra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.

KA_130818_3973 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

KA_160816_267 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_160816_333

Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Næringen står imidlertid ovenfor store utfordringer blant annet når det gjelder å hindre rømning, hindre spredning av fiskesykdommer til villaks og holde lakselusnivået på et lavt nivå. Her er det et lakseoppdrettsanlegg i Jøssundfjorden i Flatanger kommune.

KA_130410_0853

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.