Furunaturskog på tykke sandige løsmasser rett nord for Øvre Anárjohka nasjonalpark. Her finnes større sammenhengende naturskoger av furu med gamle trær og død ved på tykke sandige løsmasser.

Sot og kullrester i furunaturskog noen år etter en skogbrann. De fleste gamle trærne med grov bark har overlevd, men lyngen er svidd av. Mange trær er døde, men flere eldre trær har overlevd. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller.

Vivendel er en busk og klatreplante som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær . Den lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

Flatbiller (Cucujidae) er en artsfattig familie av fargerike biller som lever under barken på døde trær. De fleste artene er mer eller mindre røde. Lite er kjent om biologien deres, men noen arter er knyttet til store trestammer i gammel skog, og er i dag truet av skogbruket. Disse billene fører stort sett en skjult tilværelse under barken på døde trær, og kommer sjelden ut derfra. Man vet lite om biologien deres, men formen på munndelene hos larvene kan tyde på at de er rovdyr. Mange av artene ser ut til å trenge grove, døde stokker og er derfor knyttet til gammel skog. Sinoberbillen (Cucujus cinnaberinus) er 11-15 mm lang og skarpt rød på farge. Den finnes i Nord- og Mellom-Europa østover til Øst-Sibir. Denne arten er regnet som truet over hele Europa og er fredet i EU, også i Norge. Den er trolig meget sjelden i Norge, men har blitt funnet på noen få steder på Sør-Østlandet og er knyttet til gamle, grove osper der den utvikler seg under barken av nylig døde trær. Arten er i nyere tid funnet på ca. 7 lokaliteter. De lokale bestandene er ganske små og veldig utsatte for eventuelle naturinngrep. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.wikipedia.no og www.artdatabanken.no

Vannflaggermus er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Arten er lett å påvise når den jakter på en artstypisk måte lavt over stille vannflater. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger. Vannfaggermus er vanlig overvintrende i gruveganger i Norge, som på bilde. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker bort om vinteren. Bildet viser ett dyr i dvale. På grunn av høy luftfuktighet har det dannet seg kondens på pelsen, som gjør at pelsen virker lys på ryggen.

Vivendel er en busk som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær og som du kan finne i løvskog, kratt, knauser og berg. I Norge kan du finne vivendel i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

Gullenhaugen naturreservat ligger inne på åsen mellom Hurdalssjøen i øst og Randsfjorden i vest. Høyproduktiv granskog med mye død ved og gamle trær er en av de viktigste livsmiljøene for mange arter av sopp og insekter.

Ugjødsla slåteeng i gammelt jordbrukslandskap, med rydningsrøys og frittstående trær av rogn og gran.

Gullenhaugen naturreservat ligger inne på åsen mellom Hurdalssjøen i øst og Randsfjorden i vest. Høyproduktiv granskog med mye død ved og gamle trær er en av de viktigste livsmiljøene for mange arter av sopp og insekter.

Svartspett er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den hekker i Norge i bar- og blandingsskog, særlig på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge er den svært fåtallig. Arten har et ganske allsidig habitatvalg, men er gjerne knyttet til eldre skog med døde eller døende trær og store reirtrær (ofte osp eller furu). Den hakker ut nye reirhull hvert år og skaper på den måten hekkeplasser for andre hulrugende fugler, som ugler, skogdue og kvinand. Hovednæringen til svartspett er maur. Voksne svartspetter er standfugler som holder til i samme område året rundt, mens ungfuglene sprer seg over kortere avstander. Bildet viser ung svartspett i reirhullet, i en gamme osp.

Gammel brannpåvirket furunaturskog langs varme skrenter ved Tinnsjøen med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av høy verdi for biologisk mangfold.

Brannflate to år etter en skogbrann. Gran og yngre trær er døde, men flere eldre furutrær har overlevd. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. På denne flata er en rekke rødlistede og brannavhengige biller funnet.

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

Skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.

Tyrivoksskinn er en furuskogsart knyttet til gammel skog. Den er nedbryter på godt morkne furulæger og grove nedfalne greiner fra trær som har stått lenge som gadd (kelo-elementer). Arten er relativt sjelden, de aller fleste funn i Europa er fra nord, fra Norge, Sverige, Finland og Estland.

Vanlig sotbeger vokser på gammel død ved, særlig av furu, og har tyngdepunkt i høyereliggende barskog i kontinentale områder. Den vokser på døde, stående trær, på avbarkede grener på levende trær, og på menneskeskapte substrater som tregjerder og tømmervegger. Den er relativt vanlig, men antas å være nær truet pga. den generelle tilbakegangen av furugadder og gammel, ubehandlet ved i kulturlandskapet. Kilde: http://artsdatabanken.no/Rodliste

Rogn (Sorbus aucuparia) er et av være vanlige trær, med store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad. Bladene får ofte kraftig rød farge like før de faller av om høsten.

Vivendel er en busk og klatreplante med motsatte elliptiske blad, som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær. Da har tette samlinger av ganske store, gulhvite blomster som dufter sterkt på kvelds- og nattetid for å lokke til seg nattsvermere som pollinatorer. Vivendel lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

Tyrivoksskinn er en furuskogsart knyttet til gammel skog. Den er nedbryter på godt morkne furulæger og grove nedfalne greiner fra trær som har stått lenge som gadd (kelo-elementer). Arten er relativt sjelden, de aller fleste funn i Europa er fra nord, fra Norge, Sverige, Finland og Estland.

Gammel brannpåvirket sandfuruskog i moreneskrent med død ved og gamle trær i lavlandet er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.