Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1295
_8020026
Skade i den tynne rødbarken høyt opp i furutreet etter skogbrann. Slike skader oppstår høyt i levende trær når varm røyk og flammer slikker opp i trekronene ved skogbrann. Dette er den vanligste type brannspor i lavlandsskogene i Follsjå.
BB_20210802_0091
Høyereliggende og skrinn furunaturskog, med svært gamle trær og mye død ved.
DSC_5324
Gammel granskog med gamle trær og mye død ved. Her ses en sjelden grov granlåg fra et tre som har blitt meget gammelt før det gikk over ende. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter.
_6107241 / Cyphelium tigillare / Vanlig sotbeger
Vanlig sotbeger vokser på gammel død ved, særlig av furu, og har tyngdepunkt i høyereliggende barskog i kontinentale områder. Den vokser på døde, stående trær, på avbarkede grener på levende trær, og på menneskeskapte substrater som tregjerder og tømmervegger. Den er relativt vanlig, men antas å være nær truet pga. den generelle tilbakegangen av furugadder og gammel, ubehandlet ved i kulturlandskapet.
BB_20160701_0271 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Empetrum nigrum / Krekling
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler
Vaccinium myrtillus / Blåbær
Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på krekling i fjellbjørkeskogen.
SIR_0162 / Menegazzia terebrata / Skoddelav
Hodeskoddelav trives i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter eller skyggefulle lier. Den vokser oftest på bergvegger men også av og til epifyttisk på trær som på denne seljen.
BB 11 0213 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
_B141286
Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.
BB 14 0221 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnokunge og kongle. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
BB 09 0268 / Plecotus auritus / Brunlangøre
Brunlangøre (tidligere langøreflaggermus) er en ganske vidt utbredt i Sør-Norge opp til omtrent Nord-Trøndelag. Arten yngler i kirker og andre bygninger og hule trær. Ynglekoloniene består vanligvis av 10-50 hunner og endel hanner. Brunlangøre er vanlig å finne overvintrende i gruver og fort/bunkerser i Norge. Arten trekker ikke. Bildet viser en brunlangøre i dvale, som henger i et borehull. Ørene er brettet bakover under overarmen. Det relativt lange ørelokket stikker ut, og kan minne om ørene på de andre flaggermusartene våre.
KA_170208_pinicola / Cyphelium pinicola / Furusotbeger
Furusotbeger vokser i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre, barkløse greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær. Den har også blitt funnet på gammel ved av bjørk.
BB 15 0220 / Bombus hypnorum / Trehumle
Digitalis purpurea / Revebjelle
Trehumle som flyr fra blomst til blomst hos revebjelle, for å sanke nektar. Trehumle er en svært vanlig og karakteristisk art med den brunaktige mellomkroppen og den hvite bakstussen. Arten finnes like gjerne i hagen som i skog og mark. Den lager bol i husvegger, fuglekasser eller hulrom i trær, og kan opptre aggressivt dersom den forstyrres i bolet. Kilde: Artsdatabanken.
KA_141006_4342
Gammel granskog med gamle trær og mye død ved. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.
BB_20160326_0014 / Betula pubescens / Bjørk
Castor fiber / Bever
Bever lager karakteristiske sportegn når deg feller trær og gnager bark. Her har den spist bjørk på vårsnø langs en bekk. Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i.
BB 14 0225 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnok i åpen lyngfuruskog. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
KA_091211_pectinicornis / Schizotus pectinicornis
Schizotus pectinicornis er en av kardinalbillene. Larvene til kardinalbillene lever som rovdyr under barken på døde trær. De voksne finner en ofte på blomster der de drikker nektar. De er ofte sterkt farget i rødt, noe som er et varsel om at de er giftige. Kardinalbillene er noen av forvekslingsartene til den sjeldne sinoberbilla. Bildet er tatt fra billesamlingen til Stefan Olberg.
BB 10 0399 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnok i vårsola omgitt av edelløsvkog med blåveis og hviveis. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
BB 13 0583 / Polygonia c-album / Hvit c
Succisa pratensis / Blåknapp
Bildet viser sommerfuglen hvit c, som søker etter nektar på blåknapp. Blåknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Hvit C er en ganske stor dagsommerfugl. Vingene er brunoransje med svarte flekker og sterkt flikete ytterkanter. Undersiden er mørkt brun der bakvingene har en iøynefallende, liten, hvit, C-formet tegning. Arten opptrer i hele Sør-Norge, men er noe lokal og vanligst i lavlandet på Sør- og Østlandet. De overvintrer som voksne og sees alt tidlig om våren. Larvene lever på nesle, samt en rekke trær og busker.
KA 16 00 0023 / Coronella austriaca / Slettsnok
En ung jente som holder en slettsnok. Slettsnoken er den mest varmekjære av ormene våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling.
BB 11 0089 / Myodes glareolus / Klatremus
Klatremus tilhører korthalemusene, med en hale som er bare halvparten av kroppslengden og med rødbrun palsfarge på ryggen. Den er svært lik sine 2 slektninger rødmus og gråsidemus, som har noe kortere hale. Klatremus finnes i det meste av Norge nord til Rana i Nordland, der rødmusa overtar. Klatremusa lever fortrinnsvis i skog. Den er en god klatrer og finner mye av føden i trær. Bestanden varierer sterkt med toppår hvert tredje til fjerde år, såkalte smågnagerår.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.