Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3427

bb 06 0002 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Polyommatus icarus / Tiriltungeblåvinge

bb 06 0002 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Polyommatus icarus / Tiriltungeblåvinge

Vanlig blåvinge (Polyommatus icarus) på blodstorkenebb (Geranium sanguineum). Sommerfuglen er vanlig i hele Norge.

BB_20170730_0006 / Armoracia rusticana / Pepperrot

Pepperrot er en fremmed grønnsaksplante som ser ut til å bli en invaderende art. Den sprer seg hovedsakelig vegetativt og med forflytning av jordmasser, men også i noe grad med frø. Pepperrot har i hovedsak etablert seg langs veikanter, jernbanekanter og skrotemark, men har også enkelte steder spredd seg inn i blomsterenger, grunnlendt kalkmark, åkerkanter, flomsoner, tangvoller og brakkvassenger. Det er en storvokst plante, med breie blader som danner tette bestander og effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Bildet viser pepperrot langs en veikant.

P8140168 / Eryngium maritimum / Strandtorn

Strandtorn er en flerårig urt, uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Fruktene spres trolig omtrent bare med havstrømmer. Arten vokser på åpne, ustabile sandstrender, ofte i tilknytning til sanddyner. Strandtorn hadde en av sine største bestander i landet på Jomfruland. De senere årene er har den gått tilbake.

BB_20170618_0094 / Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

En blomsterflue som søker etter nektar på skogstorkenebb.

BB 12 0345 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Inula salicina / Krattalant

BB 12 0345 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Inula salicina / Krattalant

Steinhumle hann som søker nektar på krattalant. Krattalant er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

_9040194 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot <br /> Monotropa hypopitys hypopitys / Lodden vaniljerot

_9040194 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot
Monotropa hypopitys hypopitys / Lodden vaniljerot

Vaniljerot er ofte knyttet til eldre – gammel sandig eller skrinn furuskog i lavlandet (tyngdepunkt sørboreal sone), ofte naturskog. Som parasitt på mykorrhizasopp (musseronger Tricholoma spp.) knyttet til eldre furu, tilsier dette at arten kan være i tilbakegang.

BB 05 0245 / Sorbus rupicola / Bergasal

Bergasal (Sorbus rupicola) er en av flere asalarter som har en svært begrenset verdensutbredelse, og som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Her nærbilde av bladenes overside, samt ett av bladenes underside.

BB 05 0409 / Campanula persicifolia / Fagerklokke

Nærbilde av fagerklokke (Campanula persicifolia). Planten er knyttet til kulturlandskap og åpne løvskoger.

BB_20240630_0009 / Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk og klatreplante med motsatte elliptiske blad, som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær. Da har tette samlinger av ganske store, gulhvite blomster som dufter sterkt på kvelds- og nattetid for å lokke til seg nattsvermere som pollinatorer. Vivendel lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

KA_07_1_0562 / Acer platanoides / Spisslønn

På våren er spisslønna ekstra staselig når den står i full blomst.

SIG_9690 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

KA_100424_1115 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveis i blomst en tidlig vår.

_5250447 / Sorbus meinichii / Fagerrogn

Fagerrogn vokser i kratt, skogkanter og lysåpen lauv- og blandingsskog, ofte på grunnlendt, noe baserik mark langs kysten.

SIR_5556 / Ulmus glabra / Alm

Lauveng med en nystyvet alm. Nystyving/nylauving er viktig for å opprettholde kontinuiteten etter hvert som de gamle trærne dør. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. Etterhvert som almene blir gamle utgjør de viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

KA_170908_26 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø, som har spredd seg fra hage, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende skog.

KA_220531_13 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170918_0108 / Cotoneaster bullatus / Bulkemispel

Bulkemispel er en opptil 5 meter høy langlevd busk med stor bærproduksjon som stammer fra Kina. Bladene er ganske store og har nedsenkete nerver, noe som gjør at bladene får en bulkete form. Arten var en meget populær hagebusk, trolig på 1900-tallet, men er nå forbudt å plante og omsette til videre dyrkning fordi den er vektor for sjukdommen pærebrann på ville og dyrkete frukttrær. Arten har likevel regelrett eksplodert ut i norsk natur siden 1980. Arten er nå solid etablert i alle kystfylker nord til og med Sør-Trøndelag. Arten har et stort potensiale for videre lokalspredning og fortetning, sjøl om dyrkningen i hager nå langt på vei er opphørt. Bulkemispel etablerer seg i en lang rekke kratt- og skogtyper. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har slikt, kan tenkes å forstyrre balansen mellom planter med saftige frukter og de fugler som utnytter og sprer dem, og den er vektor for en alvorlig plantesykdom (pærebrann). Kilde: Artsdatabanken.