Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3291

KA_100705_5186 / Sedum album / Hvitbergknapp

Hvitbergkapp trives gjerne på solåpne og kalkrike plasser som berg og tørrbakker.

KA_220608_71 / Berberis thunbergii / Høstberberis

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_06_1_1163

På vei inn til Rago nasjonalpark går en gjennom fin og gammel furuskog ved Brenna. I bakgrunnen ser en innover nasjonalparken.

KA_150730_102 / Equus caballus / Hest

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Bildet er fra en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som er slått. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga og redskapen bak hesten er en gammel høyvender.

KA_220608_7 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser en sau som beiter på løvet til slslåpetorn og andre busker.

BB 10 0398 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Betula nana nana / Dvergbjørk

BB 10 0398 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Betula nana nana / Dvergbjørk

Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser heipiplerke lavbevokst tue i høyfjellet.

KA 07 00 0017

En brevandrer er på vei over Blåisen på Hardangerjøkulen.

KA_210622_85

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser søppel som er på vei til å bli nedgravd på Bunessanden i Lofoten.

BB_20160703_0159 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

BB_20160703_0159 / Betula pubescens / Bjørk
Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

Rødstjert er en liten trostefugl med rødbrun stjert, som den stadig vipper opp og ned. Hannen er fargerik, med svart strupe og ansikt, hvit panne, askegrå rygg og rødorrange bryst. Hunnen er nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk. Den hekker i hull i trær, hulrom på bakken og fuglekasser i ulike skogstyper over hele landet. Rødstjert er en trekkfugl, som overvintrer i Afrika. Bildet viser en rødstjert hunn.

KA_210724_4

Ytterst på Slagentangen i Tønsberg kommune ligger det som i dag er en drivstoffterminal, men det har i perioden 1960-2021 vært et oljeraffineri. Essoraffineriet var Skandinavias største oljeraffineri da det åpnet.

KA_05_1_3985

Valg av flue er ikke alltid like enkelt.

KA_220608_22 / Chara polyacantha / Hårpiggkrans

Kransalger foretrekker innsjøer og tjern med rent og kalkrikt vann. Bildet viser den krevende arten hårpiggkrans i en dam i Moutmarka, Færder nasjonalpark.

BB 05 0340 / Equus caballus / Hest

Hest bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd.

BB 13 0535 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

KA_160731_21 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

KA_160731_21 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Mytilus edulis / Blåskjell

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet. Blåskjell kan ofte bli sterkt redusert som følge av at stillehavsøsters kan fortrenge blåskjell.

KA_160722_107 / Centaurea jacea / Engknoppurt <br /> Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

KA_160722_107 / Centaurea jacea / Engknoppurt
Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her er det to som gjør seg klar til parring i en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.

KA_150730_182 / Equus caballus / Hest

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Her er det en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som slås. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga.

KA_08_1_1418 / Astragalus glycyphyllos / Lakrismjelt

Lakrismjelt er en blomst som vokser på solrike lokaliteter og da gjerne i steinete, næringsrik jord i skogbryn og veikanter.I indre oslofjord er det vertsplante til bl.a. lakrismjeltblåvingen som ikke har vært sett i Norge siden 2007.

KA_110817_4222 / Peltigera collina / Kystårenever

Kystvrenge er en lav som vokser på mosekledde berg og på løvtrebark i lavlandet langs kysten. Vanligst på Vestlandet.

KA_07_1_1523 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) på tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.