Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 3291
KA_110817_4196
Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.
KA_091014_3040 / Rosa rugosa / Rynkerose
Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Den står oppført på den norske svartelista. Her er den fotografert i Sandø plantefredningsområde i Tjøme kommune. Her dekker den store deler av sanddynene innenfor sandstranda.
BB 15 0515 / Tadorna tadorna / Gravand
Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand på en badestrand, der fuglene forstyrres av mennesker.
BB 12 0405 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Syringa vulgaris / Syrin
Dragehode som er i ferd med å bli skygget ut av syrin. Syrin er problematisk når den er plantet i nærhten av verdifulle engmiljøer og områder med åpen grunnlendt kalkmark og strandberg. Den har evne til å bre seg utover med rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster som erstatter den naturlige vegetasjonen. På øyene i indre Oslofjord, som her på Nakholmen, har syrin i betydelig grad erstattet opprinnelig og verdifull vegetasjon på grunnlendt kalkmark og strandberg.
KA_150708_28 / Pinus sylvestris / Furu
Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola). Eldgamle stubber vitner om tømmerhogst for mange år siden.
BB 11 0420 / Anchusa officinalis / Oksetunge
Oksetunge er en 30-60 cm høy flerårig plante i rubladfamilien. Den har rødfiolette til mørkt blåfiolette blomster. Den finnes i Norge først og fremst i lavereliggende deler av Øst-Norge, der den særlig forekommer på kalkholdige enger, bakker og veikanter.
KA_05_1_5106 / Epipactis atrorubens / Rødflangre
Orkideen rødflangre vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Karakterart for mange av våre kalkskoger. Her er den fotografert i Storveltlia naturreservat som innehar en meget spesiell variant av kalkgranskog med rødflangre og reinrose i feltsjiktet. Utformingen med gran som dominerende treslag er unik i nordisk sammenheng, og er bare kjent fra Masugnsbyen i svensk Lappland.
KA_160630_51 / Luscinia svecica / Blåstrupe
Blåstrupe er en vakker trekkfugl som hekker i fjellbjørkeskogen og vierbeltet opp mot fjellet. Den kalles også "Nordens nattergal" pga. sin kraftige og vakre sang.
KA_130702_5191
På fjelltur er små bekker spennende lekeplasser.
BB 12 0292 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Hann av gresshumle som sanker nektar på fagerknoppurt. Fagerknaoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.
KA_150705_219
To barn håper på fast fisk på kroken ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark.
KA_160611_31
Skogsbilveger er nødvendig for å få ut tømmer, men de kan også medføre betydelige naturinngrep. Ofte fører slike tiltak til ytterligere naturinngrep, som skogsbrukstiltak, massetak og hyttebygging.
KA_100630_4930 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge
Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. Her er den fotografert på en strandeng i Tjøme kommune. (Kilde www.artsdatabanken.no)
KA_200609_35
Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.
KA_220608_21 / Chara polyacantha / Hårpiggkrans
Kransalger foretrekker innsjøer og tjern med rent og kalkrikt vann. Bildet viser den krevende arten hårpiggkrans i en dam i Moutmarka, Færder nasjonalpark.
KA_07_1_0906
Urddalen i Osen komune i Sør-Trøndelag er en intakt bekkekløft med gammel kystgranskog. Her finnes flere arter knyttet til boreal regnskog som bl.a. gullprikklav.
BB 13 0534 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge
Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.
KA_120614_2591 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. Etterbeite er også vanlig på en del slåttemarker.
BB 15 0293 / Bombus hortorum / Hagehumle
Hagehumle som sanker nektar på hestehov. Hestehov er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
KA_210625_17
Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.