Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3291

KA_110807_3002

På tur i gammelskogen.

KA_160816_277 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_07_1_1172 / Salmo trutta / ørret

Når vær og forhold klaffer kan fisket i Jotunheimen by på mye og fin ørret.

KA_130806_1661 / Gavia stellata / Smålom

Smålom er vår minste og slankeste lomart, med karakteristisk rød strupeflekk i sommerdrakt. Den hekker i tjern i barskog, langs kysten og i Arktis, inkludert Svalbard. Arten hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann. Bildet viser et par som har slått seg ned på et lite tjern.

BB 13 0109 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrype i sommerdrakt. Fjellrypa lever høyt til fjells, over tregrensa.

KA_100806_4737 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger.

KA_110830_3047 / Taxus baccata / Barlind

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.wikipedia.no

KA_110525_2713 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

bb102 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Bekk omgitt av frodig skog med strutseving.

KA_160731_15 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

KA_210621_4 / Numenius phaeopus / Småspove

Småspove er en stor vadefugl med ganske langt nedoverbøyd nebb. Den er imidlertid mindre og har kortere nebb enn sin nære slekning storspove. Den har en mørk øyestripe i kontrast mot lys overøyestripe og en lys "midtskill" på toppen av hodet. Småspove hekker på myrer i fjellskog, i fjellheier og kystheier, og overvintrer i tropisk Afrika.

KA_160816_223 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

BB 13 0261 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. På den måten kom den også til Sjursøya, der dette bildet er tatt. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten. Bildet viser en ubestemt art av jordhumle som henter nektar fra planten, og som samtidig bestøver den.

BB_20160712_0376 / Inula salicina / Krattalant <br /> Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0376 / Inula salicina / Krattalant
Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Åpen grunnlendt kalkmark med frodig vegetasjon av blant annet krattalant og bakkeknapp. Krattalant er en kalkkrevende kurvplante med gule blomster. Den vokser vanligvis i artsike og kalkrike enger og knauser i lavlandet i Sørøst-Norge. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB 13 0496 / Amelanchier spicata / Blåhegg <br /> Columba palumbus / Ringdue

BB 13 0496 / Amelanchier spicata / Blåhegg
Columba palumbus / Ringdue

Ringdue som spiser bær av blåhegg, og bidrar til spredning av arten ved at den flyr til nye steder der frøene faller ned via avføringen. Blåhegg Amelanchier spicata er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Planten er innført til Norge som prydbusk og har spredt seg ut i norsk natur fra begynnelsen av 1900-tallet. Den finnes i dag godt etablert nord til Nord-Trøndelag. Den fortrenger hjemlige arter og kan danne et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt. Arten er angitt som invaderende i flere land, spesielt i Nord-Europa. Kilde Artsdatabanken

KA_160815_127 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

bb479

Foss.

KA_130722_2069

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Nesbø og Nesbøvatnet.

KA_130819_4092 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

KA_130723_2149

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet viser Bjørnstigen der den går bratt ned ura og ned til bunn av dalen. Her er det over et litt skummelt parti hvor det for et par år siden hadde gått et ras.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.