Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3616

BB_20170526_0061 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170305_0007 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en 1,5 år gammel hønsehauk, med uregelmessige horisontale bånd på brystet.

KA_160626_15 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

_8280959

Bergmessinglav er i Norden kjent fra noen få lokaliteter i Gudbrandsdalen. Arten vokser på bratte til overhengte bergvegger og på vertikalsiden av steinblokker, øst- til sørvendt, mer eller mindre skyggefullt, delvis i beitet skog eller i gammel kulturmark. Arten antas å være negativt påvirket av gjenvoksing av tidligere beitet skog og kulturmark.

BB 11 0099 / Myodes glareolus / Klatremus

Klatremus tilhører korthalemusene, med en hale som er bare halvparten av kroppslengden og med rødbrun palsfarge på ryggen. Den er svært lik sine 2 slektninger rødmus og gråsidemus, som har noe kortere hale. Klatremus finnes i det meste av Norge nord til Rana i Nordland, der rødmusa overtar. Klatremusa lever fortrinnsvis i skog. Den er en god klatrer og finner mye av føden i trær. Bestanden varierer sterkt med toppår hvert tredje til fjerde år, såkalte smågnagerår.

bb370

Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii) vokser helst i kalkrik skog.

_8170150 / Clavaria zollingeri / Fiolett greinkøllesopp

Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri forekommer hovedsakelig i semi-naturlig eng, men er også funnet noen ganger i rik skog. Hovedutbredelsen er i lavlandet i Sør-Norge og Trøndelag. Arten står også som sårbar VU på den globale rødlista

BB_20170915_0040

Geitved er en 2-4 m høy, bladfellende busk eller lite tre med en kraftig og ofte kroket stamme og korte, tykke og stive greiner. De blanke bladene er 3-7 cm lange, ovale og lette å kjenne igjen på den sagtannete kanten og de tydelige bueformede nervene. Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: Urtekildens planteleksikon

_6117310 / Diplomitoporus flavescens / Solkjuke

Solkjuke finnes i furuskog, helst på solåpne og varme steder, der den er nedbryter på stående og liggende død furu, mest på harde, små- og middelsdimensjonerte og dels barkdekte læger, gadd og høgstubber (trolig først og fremst etter seinvokste trær). Arten foretrekker skrinn, lavproduktiv skog og myrkanter.

BB_20191020_0059

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Denne myra har ble grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet var at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokste igjen med skog. Bildet viser området like etter gjennomført restaureringstiltak, der det er fjernet skog som ligger i tømmerlunder og lagt ut voller som holder på vannet, slik at området får tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenstape verdifulle våtmark, forebygge flom og binde karbon, og er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitg klimatiltak.

BB_20190924_0068

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Denne myra har ble grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet var at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokste igjen med skog. Bildet gjennomføring av restaureringstiltak, ved utlegging av voller som skal holde på vannet, slik at området vil få tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenstape verdifulle våtmark, forebygge flom og binde karbon, og er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitg klimatiltak.

BB 15 0631 / Bombus lapponicus / Lapphumle <br /> Bombus monticola / Berghumle <br /> Solidago virgaurea / Gullris

BB 15 0631 / Bombus lapponicus / Lapphumle
Bombus monticola / Berghumle
Solidago virgaurea / Gullris

Hann av berghumle eller lapphumle som sanker nektar på gullris. Berghumle og lapphumle er mest vanlig i høyereliggende områder. Hunnene er oftest mørke på mellomkroppen og rødlige på bakkroppen. Hannene har et tydelig gult kragebånd. Artene er svært vanskelige å skille fra hvandre uten mikroskopering. De kan også forveksles med arbeidere av alpehumle og polarhumle. Gullris blir 5–100 cm høy og har gule kurver som danner en klase i toppen av stengelen. Den er en vanlig plante i hele Norge og vokser bl.a. langs veikanter, i blomsterenger, i åpen skog og i høyfjellet.

KA_08_1_1099 / Geranium lucidum / Blankstorkenebb

Blankstorkenebb er knyttet til bergvegger og bergkoller, oftest i skygge, i næringsrik skog. Sør- og vestpå finnes den også ofte på mer åpne berg. Den er mest utbredt i kyststrøk, nord til No Brønnøy. Det har vært antydet tilbakegang senere år. (Kilde www.artsdatabanken.no)

BB_20170806_0315

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0281_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB 07 0187 / Periparus ater / Svartmeis

Svartmeiser vår minste meis. Den har kort stjert, svart hode med hvite kinnflekker og hvit flekk i nakken. Den ligner på granmeis og løvmeis, som kke har hvit nakkeflekk. Svartmeis er vanlig i skog over det meste av landet, men uvanlig lengst i nord.

BB_20170627_1265 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

BB 11 0411 / Carduelis chloris / Grønnfink <br /> Pyrrhula pyrrhula / Dompap

BB 11 0411 / Carduelis chloris / Grønnfink
Pyrrhula pyrrhula / Dompap

Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. På grunn av sitt tilbaketrukkede og stillferdige levevis er det lettest å legge merke til den på foringsplasser, der dette bildet er tatt. Her en hann med karakteristisk rød kropp på foringsplass, med en grønnfink i bakgrunnen.

SIR_6030 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

BB_20160508_0096 / Turdus iliacus / Rødvingetrost

Rødvingetrost er den minste av trostene våre. Den ligner måltrost, men har en markert, lys stripe over øyet og rustrøde felter under vingene. Rødvingetrost er en vanlig hekkefugl i skog i hele Norge. Sangen fremføres i markerte dialekter som er forskjellige fra landsdel til landsdel. Den trekker hovesakelig ut av landet om vinteren, men enkelte overvintrer. Bildet viser en rødvingetrost som synger.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.