Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3616

DSC_7711 / Lentinellus castoreus / Beversagsopp

Beversagsopp (Lentinellus castoreus) er en sopp knyttet til lokaliteter i lavlandet med god kontinuitet i død ved av gran.

PC100937

Utsikt langs langs dalførene i Tinn med Gaustatoppen i bakgrunnen.

KA_100424_1148 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.

KA_210105_27

Vinterstemning en sen ettermiddag i januar rundt Breilivatnet i Finnemarka.

SIG_2741 / Cortinarius cotoneus / Hasselslørsopp

Hasselslørsopp (Cortinarius cotoneus) danner mykorrhiza med blant annet lind, hassel og eik. Her fra kalklindeskog med hassel.

KA 99 05 0068 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) er en av våre vanligste sopparter og vokser på stubber og stokker av bartrær og løvtrær.

KA_160604_2 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

KA_191013_1

Granskogen sett ovenfra en høstdag ved Tverråsen i Finnemarka. Bumlebekken renner gjennom skogen.

KA_octoguttata_over / Buprestis octoguttata / åtteflekkpraktbille

Buprestis octoguttata er en av våre praktbiller. Den lever opp til familienavnet og er en av våre flotteste biller. Den er forholdsvis uvanlig å finne. Praktbiller utvikler seg i død ved og de voksne billene flyr gjerne i solskinn og kan finnes på blomster. Billen er fotografert fra billesamlingen til Arne Laugsand.

KA_141006_4350 / Picea abies / Gran

Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

SIG_0121

Storfallet lang Tryas bekkekløft. Fossefall i bekkekløfter danner svært humide fosserøykmiljøer, som huser en rekke spesialsierte arter av lav og mose.

KA_170920_66

Bekkekløfter med sin varierte topografi og med sitt fuktige lokalklima er viktige leveområder for mange sjeldne og trua arter. Her er det Hårrenna naturreservat i Rendalen som er fotografert med drone.

KA_08_1_0074

Kveldsstemning over skogen i Trillemarka.

KA_plana_side / Hololepta plana

Hololepta plana finnes i dag på flere lokaliteter med gammel osp i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Lokalitetene ligger i pressområder hvor gammel ospeskog er i tilbakegang. Både larver og voksne biller lever under, og delvis i, barken på døde løvtrær. Selje, eik, alm, bøk og særlig osp er vertstrær. Den er et rovdyr og spiser trolig larver av andre insekter. Det er en relativ stor bille, 8-10mm., men tykkelsen på kroppen kan imidlertid være ned til 0,9 mm. Dette gjør at den kan regnes som en av verdens flateste biller. Denne billen er fotografert fra billesamlingen til Arne Laugsand. Kilde: Kvamme, T. 2008. Rødlisteprofilen 11: Flat storstumpbille - flatest av alle billene. Norsk Skogbruk 54(12): 30. og www.artsdatabanken.no

DSC_5767_2 / Diplomitoporus crustulinus / Sprekkjuke

Sprekkjuke (Diplomitoporus crustulinus) vokser gjerne på tynne læger av gran på lokaliteter med god kontinuitet i død ved. Arten har en østlig utbredelse.

KA_090917_2804 / Geastrum pectinatum / Skaftjordstjerne

Skaftjordstjerne trives i gammel granskog, på barmatten under gran eller på gamle maurtuer, men kan også forekomme i løvskog. Alle jordstjerner er gode signalarter, og de fleste artene vokser i kalkskog. Jordstjerner finnes over hele landet, men de fleste er sørøstlige.

SIG_9522

Skogen rundt Knutefjell og Barmen i Kongsberg ble tidligere hardt utnyttet i bergvergstiden, men er i dag preget av gammel furuskog med uvanlig stort innslag av grove furutrær på 2-300 år.