Søkeresultat

Antall bilder funnet: 388

SIG_9386

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

BB_20170822_0128 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

Fjerning av unge trær rundt en gammel frittstående eik med tårekjuke, for at eika som har stått åpent i kulturlandskapet århundrert skal få best mulig livsvilkår og ikke svekkes av konkurenter. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

KA_130208_1089 / Equus caballus / Hest

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

BB 05 0330 / Ovis aries / Sau

Fergetransport av sau til øyene i indre Oslofjord. Disse dyrene er viktige kulturlandskapspleiere i det gjengroende kulturlandskapet med en unik engvegetasjon.

SIR_6727 / Capra hircus / Geit <br /> Ovis aries / Sau

SIR_6727 / Capra hircus / Geit
Ovis aries / Sau

Geit og villsau på ryddeoppdrag i artsrik veikant. Geiter foretrekker å beite på store urter, busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geitene ned oppslag av selje og viert og hindrer på den måten videre gjengroing.

KA_100903_5793 / Bos taurus / Storfe

Under siste halvdel av 1900-tallet var det mange beite- og slåttemarker som ble plantet til med gran. Økt fokus på det gamle kulturlandskapet har heldigvis resultert i at en del av disse er forsøkt restaurert tilbake. Bildet viser ravinerygger i Lågendalen ved Langerudenga som er hogd for å få tilbake de gamle naturbeitene i ravinelandskapet.

SIG_9394

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

SR0_0497

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Det er også morro for barn å delta.Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SIR_6664

Artsrik eng som slås med en tohjuls slåmaskin, et skånsomt redskap som gir liten skade på sårbar flora. Slått med en slik maskin kan på artsrike enger erstatte den tidligere ljåslåtten på en mer effektiv måte.

P8140148

Bildet viser tydelig forskjell i vegetasjonen på beitet areal (høyre side av gjerde) og ubeitet areal. Åpne kortbeitede enger er viktig for en rekke varmekjære og konkurransesvake arter.

KA_130208_1088 / Equus caballus / Hest

KA_06_1_0908 / Equus caballus / Hest

Naturvernforbundet i Buskerud sin tradisjonelle slåttedugnad og hesjing på gamlemåten, med hest og håndrake. Dette er en av få større artsrike, ugjødsla slåtteengene i lavlandet. Hesten var en viktig arbeidsressurs før motoriserte redskaper kom.

SR0_7969

Informasjon om slått og hesjing er viktig for å ivareta gamle tradisjoner. Her fra Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

BB 11 0498 / Bos taurus / Storfe

Bildet viser elveslette langs elva Åsta med vellutviklet våtmarksvegetasjon og gressbakke. En elveslette er en flat slette langs et elveløp, dannet ved avsetning av sand og grus ved forgreinete elve- og bekkeløp, og som periodevis oversvømmes. Dette er biologisk rike naturmiljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplanter, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. Under store nedbørshendelser og snøsmelting flommer vannet ut over slike sletter og avrenningen videre forsinkes, slik at flomskader kan begrenses nedstøms. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt av ulike typer fysiske inngrep, oppdyrking, vassdragsregulering eller gror igjen. Beite med storfe bidrar til å holde slike miljøer lysåpne. Åsta er et vassdrag som Stortinget har vernet: https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/innlandet/002-18-aasta/

KA_130410_0877

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

SR0_0760

Tangendammen dyrefredningsområde er en gammel kystnær isdam med bl.a. sivhøne og stor salamander. Det ble i 2010 laget en forvaltningsplan for verneområdet, da dammen var i ferd med å gro igjen. Skjøtselstiltak ble satt i gang i 2011. Her ses en land og vanngående amfibiebåt i ferd med å klippe og fjerne uønsket flyteblad og takrørvegetasjon for å gjenåpne det gjengrodde vannspeilet.

KA_130410_0893

BB 05 0103 / Primula veris / Marianøkleblom

Kulturlandskapsplanten marianøkleblom (Primula veris) forsvinner hvis ikke oppslag av unge løvtrær fjernes, slik at lyset slipper ned.

SR0_0452

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SIG_9377

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.