Søkeresultat

Antall bilder funnet: 112

KA_110829_3009

Skilt er en vanlig måte å begrense folks mulighet til å gå ute i naturen. Ifølge allemannsretten er det ferdselsrett på private veier i utmark. Her er det et skilt som står i Rambjøra landskapsvernområde.

KA_110625_4304 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvetten trives best i åpent og steinete terreng i hele landet, men er mest vanlig i fjellet. Steinskvetten trekker til tropisk Afrika. Bildet viser en steinskvett hann på et skilt.

BB_20250528_0005

Bildet viser skilt som er satt opp på en fergebrygge for å bevistgjøre folk i hvorfor de ikke skal kaste plast og annen søppel i sjøen. For plast og isopor bruker svært lang tid på fullstendig nedbrytning i sjøvann. Sigarettfilter bruker også mange år.

BB_20250528_0002

KA_110829_3010

BB 11 0255

Skilt som advarer mot at toflikkasuar (Casuarius casuarius), som på engelsk heter Southern Cassowary, kan krysse veien. Toflikkasuar er i likhet med den beslektede strutsen en verdens største fugler som ikke kan fly. Hunnfuglen, som er størst, kan ha en vekt på over 50 kg og bli opptil 1,75 cm høye. De holder til i regnskogsområder i Australia og på Ny-Guinea. I Australia, der dette bildet er tatt, er arten truet pga. små oppsplittende regnskogsområder. Arten er utsatt for påkjørsler.

BB_20181214_0018

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20181214_0016

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20181214_0017

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20170618_0469

Allemannsretten gir oss en unik rett til å ferdes hvor vi vil i norsk utmark. Endel setter likevel opp skilt og stengler for å privatisere utmarka.

BB 11 0113

Skilt som informerer om naturreservat.

bb786 / Alces alces / Elg

Elgen bryr seg ikke om drikkevannsrestruksjoner.

BB 14 0275 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet. Her i plantefredningsområde på Hovedøya.

BB 13 0259

Bildet viser turgåer som leser på et informasjonskilt om Røa sag og mølle ved Røafossen, som brant ned i 1888. Bekkekløft med gammel skog og døde trær gir viktige livsvilkår for mange fuktighetskrevende lav- og mosearter og kravstore insekt og sopparter avhengig av død ved og gamle trær. Variert treslagsammensetning og kalkrik berggrunn, slik som her langs Lysakerelva, bidrar til å øke artsrikdommen ytterligere. Lysakerelva er en del av Oslomarkavassdragene, som er varig verna:https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/oslo/006-1-oslomarkvassdragene/

KA_100810_4842 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

Fremmede arter er e stor trussel for mange av våre verneområder. I Indre Oslofjord er gravbergknapp en av de plantene som er mest aggressiv til å spre seg, og den danner tette tepper der den etablerer seg.

BB 09 0309 / Bunias orientalis / Russekål

Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet. Siden russekål er ganske stor og dominerende, trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet og dypt rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.

bb787 / Alces alces / Elg

Det er ikke lett å oppdage elgen mot den mørke skogen i veikanten, selv om det er snø. Ofte kan den brått kaste seg ut i veibanen. Om vinteren trekker mange elger ned mot bebyggelse og veier. Dårlig oppdagbarhet og stor tetthet av elg, kombinert med glatte veier, er årsak til at mange dyr blir påkjørt om vinteren.

KA_100810_4843 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

KA_150709_29 / Trollius europaeus / Ballblom

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.

KA_090604_1159 / Bunias orientalis / Russekål

Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet og står nå på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge. Der er den vurdert til høy risiko. Ettersom den er såpass stor og dominerende trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.