Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9403

BB_20180720_0028 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.

BB 05 0347 / Populus tremula / Osp <br /> Sturnus vulgaris / Stær

BB 05 0347 / Populus tremula / Osp
Sturnus vulgaris / Stær

Stær hekker naturlig i reirhull som hakkespetter har hakket ut i eldre løvtrær eller i middels store fuglekasser ("stærkasser"). Her sitter en stær i reiråpningen som en hakkespett har laget i en osp. Arten er en typisk jordbrukslandskapsfugl, men hekker også i tilknytning til tettsteder og byer. Fuglene trekker sydover i september og oktober og kommer tilbake i mars og april. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet.

KA_150731_144 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Ekorn er vanlig i barskog i hele landet, men trives også i løvskog. Ekornet lever av nøtter, røtter, frø og knopper, men kan også ta egg og fugleunger. Gran- og furukongler er spesielt viktige siden de ofte finnes i store mengder nesten hele året. Ved overskudd av mat samler den gjerne et lager. Ekornet finnes i hele Europa og Nord-Asia opp til tundraen og sydgrense ved Middelhavet/Kaukasus.

BB 11 0338 / Delichon urbicum / Taksvale

Taksvale er sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Taksvale har blåsvart overside, kort stjert og karakteristisk hvit overgump. Bildet viser taksvaler som samler våt leirjord til reirmateriale.

BB_20180720_0163 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

KA_150731_123 / Sciurus vulgaris / Ekorn

BB 09 0294 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke som skriker. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB_20180720_0139 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

BB_20180720_0068 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

BB_20180720_0108 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

BB 11 0331 / Delichon urbicum / Taksvale

BB_20180720_0103 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

KA_150731_336 / Sciurus vulgaris / Ekorn

BB 15 0120 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. Bildet viser en snøugle-hunn som speider etter smågnagere.