Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9403

BB 09 0029 / Canis lupus / Ulv <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 09 0029 / Canis lupus / Ulv
Pinus sylvestris / Furu

Ulv (Canis lupus) fotografert i vill tilstand på grensen mellom Finland og Russland. Her ett som vandrer gjennom et taigalandskap. Ulven er et utpreget rovdyr som lever av større pattedyr som elg og rein. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. Bestanden har tatt seg opp etter totalfredning i 1973, men er fremdeles svært lav.

BB 11 0271 / Carduelis chloris / Grønnfink

Grønnfink hann som spiser nyper av den fremmede rosebusken rynkerose, som ed således kan bidra til å spre. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested. I kulturlandskapet og langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Grønnfink er en vanlig spurvefugl som i stor grad overvintrer i Norge.

KA_131010_4662 / Bos taurus / Storfe

Storfe på beite ved Gjesdal i Rogaland.

BB 07 0008 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi i vinterdrakt. Arten har gått sterkt tilbake på grunn av mindre mat i havet.

BB 07 0063 / Alauda arvensis / Sanglerke

Sanglerke (Alauda arvensis) i karakeristisk sangflukt. Sanglerke er en vanlig trekkfugl som hekker i kulturlandskapet. Den har gått sterkt tilbake både i Norge og resten av Europe, trolig pga. intensiveringen av jordbruket.

BB 14 0271 / Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ung jaktfalk.

BB 15 0001 / Larus argentatus / Gråmåke

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, død gråmåke og barn i aktivitet under ryddeaksjon ved hekkeplass for sjøfugl i indre Oslofjord.

BB_20160720_0343 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser deler av en flokk med polarlomvi på vannet ved hekkeplass.

BB 11 0154 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en ungfugl. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 11 0462 / Pica pica / Skjære

KA_130816_3166 / Fulmarus glacialis / Havhest

Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

BB_20211018_0110-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211018_0110-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en gruppe med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten.

KA_150622_49 / Capreolus capreolus / Rådyr

Brønnøya i Asker har mye natur mellom hyttetomtene og dette er et landskap som rådyra trives i.

KA_130603_6787 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne.

KA_230930_18 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB_20160402_1080 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Bildet viser vipe med rastende traner i bakgrunnen.

KA_120324_0822 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA_120324_0811 / Strix nebulosa / Lappugle

KA_100925_7787 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk som holder oppsikt med en av simlene. I bakgrunnen skimtes et hyttefelt som i mange tilfeller begrenser vandringsmønsteret til reinsdyra.

BB 15 0617 / Orcinus orca / Spekkhogger

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser spekkhogger som slår med halen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.