Søkeresultat

Antall bilder funnet: 9403

KA_140927_2866 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser en bukk som passer på en simle.

BB_20170602_0102 / Turdus iliacus / Rødvingetrost

Rødvingetrost er den minste av trostene våre. Den ligner måltrost, men har en markert, lys stripe over øyet og rustrøde felter under vingene. Rødvingetrost er en vanlig hekkefugl i skog i hele Norge. Sangen fremføres i markerte dialekter som er forskjellige fra landsdel til landsdel. Den trekker hovesakelig ut av landet om vinteren, men enkelte overvintrer. Bildet viser en fugl som søker næring på bakken.

KA_100206_0367 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Pica pica / Skjære

KA_100206_0367 / Capreolus capreolus / Rådyr
Pica pica / Skjære

Skjæra er en fugl som ikke sier nei takk til åtsler når dyr dukker under i naturen.

KA_200925_36 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB 05 0053 / Sitta europaea / Spettmeis

Spettmeis (Sitta erropaea) kan gå rett nedover en stamme. Fuglen er en standfugl, som er knyttet til løvskoger. Bildet er tatt på foringsplass.

_SRE2359 / Picoides tridactylus / Tretåspett

Tretåspett (Picoides tridactylus) er en hakkespett knyttet til eldre barskog, hvor den lever av bl.a barkbiller. Artens hakkemerker kan lett gjenkjennes som ringer oppover trestammen på eldre bartrær.

BB 09 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker

BB 09 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker

Svarthalsdykker er en svært sjelden skandinavisk fugl, som tidligere ikke har hekket i Norge. Den hekker normalt i næringsrike innsjøer i lavlandet, helst sammen med kollonier av hettemåke. Fuglen har nylig etablert seg som hekkefugl i skogstjern i Oppland.

BB 09 0313 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

BB_20160718_0358 / Plectrophenax nivalis / Snøspurv

Snøspurv er hekkefugl i nordlige og polare områder rundt hele Arktis og i norske fjelltrakter. Ingen andre spurvefugler hekker lenger nord enn snøspurven og det er den eneste spurvefuglen som er vanlig på Svalbard. Snøspurv er en kortdistansetrekkfugl som overvintrer i Mellom-Europa og sørlige deler av Nord-Europa. Store flokker med snøspurv som hovedsakelig skal til Øst-Grønland raster på kysten av Nord-Norge om våren. Bidet viser voksen snøspurv i arktisk landskap på Svalbard.

KA_100411_1453 / Natrix natrix / Buorm

Buorm liker seg i tilknytning til vann, der den kan jakte etter frosk og fisk. Arten forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund.

BB 11 0185 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser gråspurver med trikk i bakgrunnen.

BB 09 0298 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåkepar på isen, der den ene fuglen letter. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

KA_140928_3013 / Rangifer tarandus / Rein

BB 12 0572 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren starter forberedelsene til hekking og reirmateriale som tang og garnrester hentes fra sjøen.

BB 15 0319 / Larus argentatus / Gråmåke

En død voksen gråmåke som ligger ilanddrevet på en strand. Fuglen har vært ringmerket med stor ring, for å lette avlesning av nummer. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_130204_0477 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval som holder på å jakte sild.

KA_191103_13 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl.

BB_20170305_0033 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. viser en 1,5 år gammel hønsehauk, med uregelmessige horisontale bånd på brystet.

BB_20170610_0199 / Picoides tridactylus / Tretåspett

Tretåspett er en hakkespett knyttet til eldre barskog med mye død ved, hvor den blant annet lever av barkebiller. Bildet viser en hannfugl, med gul isse, ved reirhullet i en død gran.

KA_130815_2792 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en binne på leting etter mat. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.