Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4864

BB_20170916_0053 / Sorbaria sorbifolia / Rognspirea

Rognspirea er en 1-2 m høy, rikt grenet busk som kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Arten har vært dyrket som prydbusk siden 1800-tallet, blir i dag svært mye plantet i anlegg og langs veinettet og err i økende grad registrert i norsk natur, spesielt etter 1980. Rognspirea er registrert nord til Sør-Varanger og kan forventes å bli stadig vanligere i alle landsdeler. Rognspirea vokser raskt til store kratt som trenger ut hjemlige arter. Den har potensial til å endre naturtypers struktur, i første omgang slike som er lysåpne: skog- og veikanter, skrotemark og eng og beitemark som ikke lenger brukes. Etter hvert vil den sannsynligvis også komme til å gå inn i lysåpne skogtyper. Kilde: Artsdatabanken.

BB 15 0246 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Picea abies / Gran

BB 15 0246 / Canis lupus familiaris / Hund
Picea abies / Gran

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

_7110451 / Goodyera repens / Knerot

Knerot er en orkide knyttet til barskog, til dels til bjørkeskog, og til gammelskog med langvarig, stabilt mosedekke. Her er den fotografert i rik sandfuruskog.

BB 12 0397 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB_20160624_0026 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg <br /> Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver <br /> Trifolium pratense / Rødkløver <br /> Trifolium repens / Hvitkløver

BB_20160624_0026 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg
Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver
Trifolium pratense / Rødkløver
Trifolium repens / Hvitkløver

Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en fargerik eng dominert av kløverplanter inntil forskningsparken ved Blindern i Oslo. Her er det bl.a. funnet to truede humlearter.

BB_20200719_0416 / Silene noctiflora / Nattsmelle

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

KA_090620_1224 / Trifolium arvense / Harekløver

Harekløver vokser på tørr, mager sandjord i tørrenger, skrenter, veikanter, dyner, hellemark og brakkmark.

SIG_2855 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø

Legesteinfrø Lithospermum officinale vurderes som nær truet (NT) fordi den har et begrenset antall forekomster og en trolig fragmentert utbredelse i kombinasjon med tilbakegang. De fleste forekomstene er isolerte og virker relikte, kanskje fra postglasial varmetid, mens spredningsevnen og spredningsdistansen ikke vurderes å være svært stor. Den er knyttet til rik lauvskog og barskog, med noen forekomster i skogkanter og noen få på skrotemark i tettbygde strøk.

KA_220608_58 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB 15 0060 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Quercus robur / Sommereik

BB 15 0060 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Quercus robur / Sommereik

Plukking av hvitveis er en trivelig våraktivitet. Gammel, vidkronet eik i bakgrunnen.

_6250120 / Picea abies / Gran

Granplantasje etter flatehogst gir ensaldret og tette skoger med et utarmet biologisk mangfold. Denne type drift er en stor trusse for mange rødlistearter og fører til naturtap.

BB 12 0306 / Bombus magnus / Kragejordhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0306 / Bombus magnus / Kragejordhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian

Humle som sanker nektar på bakketimian, som er en verdifull næringsplante for humler. Dette er sannsynligvis en hunn av kragejordhumle. Kragejordhumle er i Norge mest vanlig langs kysten på Vestlandet. Den er svært vanskelig å skille fra lys jordhumle og kilejordhumle, men har et bredere kragebånd som går et godt stykke under vingefestene. Kilde: Arsdatabanken.

BB_20230825_0014 / Petasites hybridus / Legepestrot

Bildet viser store blader av legepestrot, som vokser sammen med russekål, på en fylling der det er dumpet jordmasser. Legepestrot er en gammel medisinplante som er blitt en problematisk fremmed art. Planten blir spredt gjennom bl.a. kasting av hageavfall, forflytning av jordmasser eller på andre måter med spredning av biter av jordstengel. Legepestrot har et kraftig system av jorstengler og røtter som etterhhvert kan kollonisere store arealer. Bladene, som kan bli en meter høye og nesten like brede, danner et tett bladdekke som skygger effektivt ut andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir derfor fort ganske artsfattige. Arten er i betydelig spredning. Kilde: Artsdatabanken

BB 10 0381 / Dolomedes fimbriatus <br /> Trollius europaeus / Ballblom

BB 10 0381 / Dolomedes fimbriatus
Trollius europaeus / Ballblom

Ballblom er en høyvokst engplante med karakteristisk gul blomst, som vokser på fuktig, næringsrik og gjerne kalkrik jord. Her avbildet med en myredderkopp. Myredderkopp (Dolomedes fimbriatus) er en stor og langbeint edderkopp i gruppen rovedderkopper (Pisauridae). Den har karakteristiske lyse og brede langsgående striper på hver side av kroppen. Myredderkopp er ganske vanlig i myrområder i store deler av Norge.

BB_20170621_0029 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn.

KA_151011_15 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Lind kan bli svært gammel. Lind er spesialtilpasset et liv i rasmarkene hvor rotsystemet oftest overlever de stadige rasene som knekker stammene. Rotsystemet kan derfor bli svært gammelt og en antar at de eldste kan bli flere tusen år gamle.