Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4864

BB 09 0363 / Pinus sylvestris / Furu <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 09 0363 / Pinus sylvestris / Furu
Sorbus aucuparia / Rogn

Utsikt fra Ekeberg mot Bjørvika og Oslo sentrum, med rogn og rognebær i forgrunnen. Oslo har mange grønne lunger. Rogn er et av våre vanlige treslag som er utbredt over hele landet. Det har karakteristiske store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad.

BB 09 0029 / Canis lupus / Ulv <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 09 0029 / Canis lupus / Ulv
Pinus sylvestris / Furu

Ulv (Canis lupus) fotografert i vill tilstand på grensen mellom Finland og Russland. Her ett som vandrer gjennom et taigalandskap. Ulven er et utpreget rovdyr som lever av større pattedyr som elg og rein. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. Bestanden har tatt seg opp etter totalfredning i 1973, men er fremdeles svært lav.

BB_20160703_0100 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

BB_20160703_0100 / Betula pubescens / Bjørk
Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

Rødstjert er en liten trostefugl med rødbrun stjert, som den stadig vipper opp og ned. Hannen er fargerik, med svart strupe og ansikt, hvit panne, askegrå rygg og rødorrange bryst. Hunnen er nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk. Den hekker i hull i trær, hulrom på bakken og fuglekasser i ulike skogstyper over hele landet. Rødstjert er en trekkfugl, som overvintrer i Afrika. Bildet viser en rødstjert hann.

bb236 / Aegolius funereus / Perleugle <br /> Populus tremula / Osp

bb236 / Aegolius funereus / Perleugle
Populus tremula / Osp

Perleugle (Aegolius funereus) i gammel osp med reirhull hakket ut av svartspett.

BB 15 0372 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Geum rivale / Enghumleblom

BB 15 0372 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Geum rivale / Enghumleblom

Åkerhumle på enghumleblom. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0499 / Amelanchier spicata / Blåhegg <br /> Columba palumbus / Ringdue

BB 13 0499 / Amelanchier spicata / Blåhegg
Columba palumbus / Ringdue

Ringdue som spiser bær av blåhegg, og bidrar til spredning av arten ved at den flyr til nye steder der frøene faller ned via avføringen. Blåhegg Amelanchier spicata er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Planten er innført til Norge som prydbusk og har spredt seg ut i norsk natur fra begynnelsen av 1900-tallet. Den finnes i dag godt etablert nord til Nord-Trøndelag. Den fortrenger hjemlige arter og kan danne et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt. Arten er angitt som invaderende i flere land, spesielt i Nord-Europa. Kilde Artsdatabanken

_5250393 / Ranunculus bulbosus / Knollsoleie

Knollsoleie forekommer på kystnære tørrbakker og har gått tilbake de siste årene. Årsakene til tilbakegang er nok gjengroing og nedbygging.

KA_210105_24 / Pinus sylvestris / Furu

Tett snødrev har pakket seg rundt en gammel furu.

BB_20160710_0246 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Origanum vulgare / Bergmynte

BB_20160710_0246 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Origanum vulgare / Bergmynte

Neslesommerfugl som søker nektar på bergmynte. Bergmynte er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfuglen er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger. Her i en blomsterbed i en hage.

BB 15 0201 / Bombus alpinus / Alpehumle <br /> Bombus monticola / Berghumle <br /> Salix lanata / Ullvier

BB 15 0201 / Bombus alpinus / Alpehumle
Bombus monticola / Berghumle
Salix lanata / Ullvier

Alpehumle eller berghumle som sanker nektar på ullvier, som er en viktig næringsplante for humler. På bakfoten har den samlet mye pollen i polenkurven. Alpehumle og berghumle er mest vanlig i høyereliggende områder. Kilde. Artsdatabanken.

BB_20170609_0080 / Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter. Området er vernet som del av Ytre Hvaler nasjonapark. For å ivareta områdets naturkvaliteter er sykling og bruk av motorisert kjøretøy forbudt.

_SRE7243 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. (Kilde www.artsdatabanken.no)

KA_140716_2 / Cirsium oleraceum / Kåltistel

Kåltistel vokser i fuktig bar- og blandingsskog, flommarkskog, grøfter, eng- og åkerkanter på indre Østlandet, vesentlig fra Elverum og Åmot kommuner vest til Nordre Land. Den er noe utsatt for grøfting/drenering og hogst. Kilde: Artsdatabanken.no

bb070 / Cypripedium calceolus / Marisko <br /> Picea abies / Gran

bb070 / Cypripedium calceolus / Marisko
Picea abies / Gran

Marisko (Cypripedium calceolus) er en stor og vakker orkidè som er knyttet til kalkskoger. I Øst-Norge vokser den først og fremst i kalkgranskoger.

BB_20180715_0435 / Cirsium arvense / åkertistel <br /> Satyrium w-album / Almestjertvinge

BB_20180715_0435 / Cirsium arvense / åkertistel
Satyrium w-album / Almestjertvinge

Almestjertvinge er en art av dagsommerfugler i familien glansvinger. Oversiden er brun og bakvingene har et lite vedheng, en «stjert». Undersiden er lysebrun med en karakteristisk, hvit W-formet strektegning. Bakvingens underside har dessuten et iøynefallende oransje kantbånd. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til august. De oppholder seg rundt trekroner i løvskog, parker og hager med alm, men kan også være næringssøkende på blomster (her åkertistel). Larvene lever av og på alm. Arten er lokal og temmelig sjelden på Sørlandet og Østlandet nord til Hamar.. Kilder: Store Norske Leksikon og Artsdatabanken

P7023728 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Baserik slåtteng med orideen brudespore. Her fra utvalgt kulturlandskap Svartdal og Hjartdal.

BB_20160624_0021 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg <br /> Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver <br /> Trifolium pratense / Rødkløver <br /> Trifolium repens / Hvitkløver

BB_20160624_0021 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg
Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver
Trifolium pratense / Rødkløver
Trifolium repens / Hvitkløver

Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en fargerik eng dominert av kløverplanter inntil forskningsparken ved Blindern i Oslo. Her er det bl.a. funnet to truede humlearter.

BB_20170716_0070 / Logfia minima / Gaffelullurt

Gaffelullurt er en ettårig planteart i kurvplantefamilien. Hele planten er gråhåret og som regel gaffelgrenet. Kurvene er små, og gulbrune øverst. Planten blir 5–15 centimeter høy. Gaffelullurt er en eurasiatisk planteart, som i Norge bare har noen ytterst få gjenværende forekomser langs kysten mellom Krisiansand i Agder og Hvaler i Østfold.. Kilder: Store Norske Leksikon, Artsdatabanken/Artsobservasjoner.

BB_20180211_0230 / Picea abies / Gran

Snøvær på hyttetur.

BB 12 0429 / Quercus petraea / Vintereik

Blader av vintereik i motlys. Sommer- og vintereik er svært like treslag. Artene kan skilles på bladenes utseende, bla. ved at vintereik har vesentlig lengre stilk og at alle hovednervene ender i bladlappene. Hos sommereik ender noen av hovednervene i buktene mellom lappene. Navnet vintereik kommer av at bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. Treslaget er mindre hardfør enn sommereik. Den er vanlig i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.