Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4864

SR0_7224 / Primula veris / Marianøkleblom

Storfebeitet kalkfuruskog med lang beitekontinuitet var tidligere en vanlig naturtype, men i dag svært sjeldent. Slike halvåpne skoger har et helt spesielt biologsmangfold knyttet til seg, både av skogsarter og mer lyselskende kulturmarksarter. Marianøkleblom som ses på bildet er typisk for halvåpen kulturmarks.

BB 12 0220 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel krokfuru, som bøyer seg på grunn av store mengder snø.

BB_20170817_0147 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

BB_20170817_0147 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå og rive er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Bildet viser skjøtsel av en artsik slåttemark på kalkrik grunn, med fagerknoppurt i forgrunnen. Fagerknuppurt er attraktiv for pollinatorer, her eksemplifisert med steinhumle.

BB_20170815_0027 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

Nikkebrønsle er en ettårig urt i kurvplantefamilien. Kurvene har bare rørkroner, av og til enkelte tungeformede kantblomster; alle er brune. Nikkebrønsle vokser i tilknytning til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet på Østlandet og spredt til Rogaland.

_9190326 / Pyrola chlorantha / Furuvintergrønn

Furuvintergrønn trives helst i tørr og litt rikere furuskog. Her på skredjord i kalkrik furuskog

BB 05 0105 / Primula veris / Marianøkleblom

Marianøkleblom (Primula veris) er en typisk kulturlandskapsplante, som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger og hagemarker. Den er også sårbar for kunstgjødsel. Her en blomstrende plante med fjorårets frøstand i bakgrunnen.

SIG_3142 / Juniperus communis / Einer

Lavlandsfuruskog med gammel søyleeiner. Grov høyreist einer er karakteristiske elementer i brannpåvirkede lavlandsfuruskoger på Østlandet. Einer har rik bark med høy pH og er derfor viktig for en rekke kravfulle lav når treet blir gammelt og barken stabil. Eineren på bildet er flere hundre år gammel.

KA_200709_2 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser gul horvalmue på sandstrand på Søndre Søster i Ytre Hvaler nasjonalpark.

bb636 / Carex hartmanii / Hartmansstarr

Hartmannstarr

KA_100704_5171 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge.

BB_20181007_0097 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

BB_20160712_0418 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB 13 0548 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø som har erstattet naturlig vegetasjon på kulturmark.

_6260050 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Gymnadenia conopsea / Brudespore

_6260050 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore med besøk av den vakre grønn metallsvermer på en artsrik slåtteng.

BB 05 0419 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 05 0419 / Betula pendula / Hengebjørk
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Lotus corniculatus / Tiriltunge
Pinus sylvestris / Furu

Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her lysåpen skinn kalkskog med bla. tiriltunge og blodstorkenebb.

BB 11 0262 / Pinus sylvestris / Furu

Store myrområder og furumyrskoger har stor verdi for våtmarksfugl så snart mye av snøen har gått. Her fra utvidelsesforslag til Storfelten naturreservat en tåkedag i snøsmeltingen i april. Dette er en av de store urørte myrkompleksene på nedre Østlandet.

_9130162-2 / Diphasiastrum complanatum complanatum / Skogjamne

Skogjamne er en flerårig urt med krypende jordstengler. Skogjamne er knyttet til gammel barskog, særlig til sandfuruskog som er en rødlistet naturtype. På bildet ser vi et dødt individ som er blitt dekket til med kvist og kjørt over i forbindelse med en flatehogst av gammel furunaturskog.

KA_171018_54 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.

BB 07 0162 / Picea abies / Gran <br /> Podiceps auritus / Horndykker

BB 07 0162 / Picea abies / Gran
Podiceps auritus / Horndykker

Svært fuktig myrlandskap i høyereliggende barskog. Dette er viktige livsmiljøer for vannfugl.

KA_220531_14 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.