Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4864

KA_220608_58 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB 15 0060 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Quercus robur / Sommereik

BB 15 0060 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Quercus robur / Sommereik

Plukking av hvitveis er en trivelig våraktivitet. Gammel, vidkronet eik i bakgrunnen.

_6250120 / Picea abies / Gran

Granplantasje etter flatehogst gir ensaldret og tette skoger med et utarmet biologisk mangfold. Denne type drift er en stor trusse for mange rødlistearter og fører til naturtap.

BB 12 0306 / Bombus magnus / Kragejordhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0306 / Bombus magnus / Kragejordhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian

Humle som sanker nektar på bakketimian, som er en verdifull næringsplante for humler. Dette er sannsynligvis en hunn av kragejordhumle. Kragejordhumle er i Norge mest vanlig langs kysten på Vestlandet. Den er svært vanskelig å skille fra lys jordhumle og kilejordhumle, men har et bredere kragebånd som går et godt stykke under vingefestene. Kilde: Arsdatabanken.

BB_20230825_0014 / Petasites hybridus / Legepestrot

Bildet viser store blader av legepestrot, som vokser sammen med russekål, på en fylling der det er dumpet jordmasser. Legepestrot er en gammel medisinplante som er blitt en problematisk fremmed art. Planten blir spredt gjennom bl.a. kasting av hageavfall, forflytning av jordmasser eller på andre måter med spredning av biter av jordstengel. Legepestrot har et kraftig system av jorstengler og røtter som etterhhvert kan kollonisere store arealer. Bladene, som kan bli en meter høye og nesten like brede, danner et tett bladdekke som skygger effektivt ut andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir derfor fort ganske artsfattige. Arten er i betydelig spredning. Kilde: Artsdatabanken

BB 10 0381 / Dolomedes fimbriatus <br /> Trollius europaeus / Ballblom

BB 10 0381 / Dolomedes fimbriatus
Trollius europaeus / Ballblom

Ballblom er en høyvokst engplante med karakteristisk gul blomst, som vokser på fuktig, næringsrik og gjerne kalkrik jord. Her avbildet med en myredderkopp. Myredderkopp (Dolomedes fimbriatus) er en stor og langbeint edderkopp i gruppen rovedderkopper (Pisauridae). Den har karakteristiske lyse og brede langsgående striper på hver side av kroppen. Myredderkopp er ganske vanlig i myrområder i store deler av Norge.

BB_20170621_0029 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn.

KA_151011_15 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Lind kan bli svært gammel. Lind er spesialtilpasset et liv i rasmarkene hvor rotsystemet oftest overlever de stadige rasene som knekker stammene. Rotsystemet kan derfor bli svært gammelt og en antar at de eldste kan bli flere tusen år gamle.

SIG_6909 / Pyrola chlorantha / Furuvintergrønn

Furuvintergrønn trives helst i tørr og litt rikere furuskog. Her i eldre sandfuruskog.

bb150 / Fragaria vesca / Markjordbær

Barn som plukker markjordbær.

BB_20170622_0047 / Campanula persicifolia / Fagerklokke

Nærbilde av fagerklokke (Campanula persicifolia). Planten er knyttet til kulturlandskap og åpne løvskoger.

P7071914 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter. Her fra åpen kalkmark i stransone mot Tyrifjorden.

BB_20220808_0021 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser rødhyll som har etablert seg på en hogstflate. Bildet viser store mendger av den fremmede busken rødhyll på en hogstflate. Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

BB 13 0549 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø som har erstattet naturlig vegetasjon på kulturmark.

BB_20191106_0012 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191106_0012 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

P6031747 / Fraxinus excelsior / Ask <br /> Sclerophora pallida / Bleikdoggnål

P6031747 / Fraxinus excelsior / Ask
Sclerophora pallida / Bleikdoggnål

Bleikdoggnål vokser i eldre naturskogspreget edelløvskog på gamle, og ofte styva løvtrær. Arten har som denne sterk tilknytning til alm og ask

_5126367 / Ulmus glabra / Alm

Gammelt høstingstre av alm i bratte steinete lier på Vestlandet. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

KA_120617_2835 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.

SR0_7434 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon.

KA_120713_4722 / Herminium monorchis / Honningblom

Fra å ha ca 70 kjente lokaliteter med honningblom i Norge har vi i dag bare tre kjente forekomster igjen, og alle ligger på Asmaløy i Hvaler kommune. Honningblom er knyttet til tuete rikmyrer, fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, frodige enger med høy grunnvannstand og til strandenger over skjellsand. Den utkonkurreres fort av høye vekster ved gjengroing etter opphørt hevd.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.