Søkeresultat

Antall bilder funnet: 178

_SRE3040 / Cetrelia olivetorum / Praktlav

Praktlav (Cetrelia olivetorum) er sjelden lav som er knyttet til fuktige bergvegger og steinblokker gjerne i bekkekløfter. Rosett av laven ses i mosen sentralt på steinen.

P2154944 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den enkelte steder der forholdene er gode forekomme i store mengder.

bb029 / Letharia vulpina / Ulvelav <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb029 / Letharia vulpina / Ulvelav
Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov furu med brannlyre ulvelav (Letharia vulpina). Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

PA292683 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg

Gubbeskjegg er en relativt vanlig art, særlig i eldre barskog, men arten har svært reduserte populasjoner i områder med intensivt skogbruk, inkludert eldre barskog som har blitt forynget etter flatehogst. Historisk har den også blitt desimert av luftforurensning.

KA_140907_50 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

KA_110919_3485 / Usnea florida / Blomsterstry

Blomsterstry er en lav som vokser på greiner av spesielt eik, og gjerne høyt oppe i trekronen, men også andre løv- og bartrær langs kysten. Kjennetegnes ved de skålformede apotheciene. Laven forekommer i glissne edelløvskoger med kontinuitet i tresjiktet.

SIG_0136 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs har kjerneområde i midtre deler av Buskerud og Oppland. Mjuktjafs vokser hovedsaklig på gran i gammel granskog og barblandingsskog på steder med forholdsvis høy luftfuktighet, gjerne også høy bakkefuktighet.

KA_110919_3484 / Usnea florida / Blomsterstry

bb184 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry (Usnea longissima) er gått kraftig tilbake som følge av hogst og luftforurensning. Laven er knyttet til gamle fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter.

KA_190923_174 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

KA_140907_48 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

DSC_503602 / Hypogymnia vittata / Randkvistlav <br /> Platismatia norvegica / Skrukkelav

DSC_503602 / Hypogymnia vittata / Randkvistlav
Platismatia norvegica / Skrukkelav

Bergvegg i granskog med de fuktighetskrevende lavartene rankvistlav (Hypogymnia vittata) (rosett i midten) og skrukkelav (Plasmatica norvegica) (til venstre). Begge er brukt som signalarter på verdifulle bergvegger.

KA_110919_3483 / Usnea florida / Blomsterstry

P2154941 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den enkelte steder der forholdene er gode forekomme i store mengder.

KA_190923_164 / Usnea longissima / Huldrestry

BB 15 0417 / Usnea longissima / Huldrestry

En jente betrakter den truede laven huldrestry innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Huldrestry er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter, og har mange forekomster i Katnosa-Spålen. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

_9130171 / Letharia vulpina / Ulvelav

Kelogadd med brannspor. Gadden hadde mange ulike rødlistearter av lav. På bildet ses bl. a. den gule ulvelav og den brune mørk brannstubbelav.

KA_100805_6529 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6529 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Cetraria islandica / Islandslav

Røsslyng er en meget nøysom plante der den vokser på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge. På Vestlandet har lyngheiene (kystlynghei) med mye røsslyng fungert som viktige beiteområder for husdyr. I og med at røsslyngen er vintergrønn har den også fungert som vinterfor for husdyra, men et mindre aktivt utmarksbeite på Vestlandet har ført til at de tradisjonelle kystlyngheiene gror igjen.

DSC_7010 / Letharia vulpina / Ulvelav

Naturskog av furu med død ved. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved bla.a den gule ulvelav (Letharia vulpina) som ses på rota i forgrunnen.

_A230024 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav vokser på gammel furugadd, døde stammedeler og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, kontinental furuskog.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.