Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark.

Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Trillemarka naturreservat.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

Turvegen gjennom Dronningberget på Bygdøy er vakkert omkranset av lindetrær. Dronningberget er samtidig en av våre viktigste lokaliteter med kalklindeskog med et uttall av sjeldne og truede arter av sopp.

Nattstemning ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark. Røvoltjønnan ligger blanke.

Flyfoto over Gressholmen-Rambergøya naturreservat og Heggholmen naturreservat. I bakgrunnen kan Bleikøya sees og bak til høyre sees Hovedøya.

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er den fotografert på Svalbard hvor den er fåtallig.

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

Løvmeis er en standfugl som vanligvis hekker i eldre løvskog eller i parker med eldre løvtrær. Arten er en av våre mindre vanlige forekommende meiser som kun har tilhold i lavlandet. Løvmeis er svært lik granmeis, men har andre lyder og har mer brune fargetoner i fjærdrakten.

Matlaging på bålet ved Røaelva i Femunden nasjonalpark.

Her ser en ned mot starten av Storskogdalen og Rago nasjonalpark. Bildet er tatt fra Brenna. Ruten gjennom Nordskaret er en populær turistrute inn i nasjonalparken. Fossen i bakgrunnen er den kjente Litlverivassforsen som renner ut fra Litlverivatnet.

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

Lågurtskogen er karakterisert ved lave urter i feltsjiktet som bl.a. blåveis og liljekonvall. Tresjiktet kan variere fra skrinne furuskoger til mer frodige edelløvskoger.

På vei inn Woodfjorden og Liefdefjorden på Svalbard. I horisonten ligger fjellene på Andrée Land innhyllet i tåke.

Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

Elv og gammel moserik granskog i Asdøljuvet. Slike bekkekløfter med gammel skog har en artsrik og fuktighetskrevende mose- og lavflora.

Oppsyn