Befaring og undervisning i gammel slåtteng. Store mengder av den sjeldne søstermarihånd ses som gule felter på enga. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Detalj av orkideen stortveblad på artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Indigoslørsopp er en vakker blå hattsopp som vokser i kalkrike edelauvskoger med eik, hassel og lind. Dette er en naturtype som inneholder mange svært sjeldne og trua arter. Soppen er sårbar for hogst og nedbygging, men er funnet på Brønnøya og Sjøstrand i Asker. Indigoslørsopp er funnet på fem-seks steder i hele Norge og er ført opp som ?kritisk truet? i rødlista. Dette er et bilde fra en ny lokalitet på i Nesøytjern naturreservat. Kilde: Postkortaksjonen til Miljøverdepartementet.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en eikestamme. Billen er en av fem voksne biller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Storfebeitet kalkfuruskog med lang beitekontinuitet var tidligere en vanlig naturtype, men i dag svært sjeldent. Slike halvåpne skoger har et helt spesielt biologsmangfold knyttet til seg, både av skogsarter og mer lyselskende kulturmarksarter. Marianøkleblom som ses på bildet er typisk for halvåpen kulturmarks.

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Bildet viser Magne Flåten som holder en av fem voksne eremittbiller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Storfebeitede kalkrike strandenger ved ferskvann er en sjelden naturtype og hevd. her finnes flere sjeldne arter, bl.a. bleikfiol. Her fra Lemostangen i Tyrifjorden.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei, fukteng og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.