Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3505

SR0_3544 / Silene nutans / Nikkesmelle

Nikkemelle på åpen kalkmark langs kalkskrenter mot Mjøsa.

BB_20221218_0038 / Quercus robur / Sommereik

Trær er oftest det viktigste innslaget av natur i tettbebyggelsen, og mange steder det eneste. Trær demper trafikkstøy og renser lufta. De er nær der vi bor, gir oss en grønn opplevelse og en helsemessig gevinst, uten at man må dra langt av gårde. De er bolig og bidrar til mat for utallige arter av fugler, insekter og andre arter i naturen. Store og gamle trær er spesielt verdifulle. Bildet viser en stor bygning, gamle trær og skyggen av flere gamle trær. To av disse trærne er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Alle disse store trærne er verdifulle for biologisk mangfold. Det er derfor viktig at man ivaretar disse, og deres ofte omfattende rotsystem, når man skal gjennomføre bygningstiltak.

KA_220531_33 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_33 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en skjærpiplerke på sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

SR0_4339 / Gentianella campestris campestris / Engbakkesøte

Bakkesøte i bratte beitebakker. Artsrike naturbeiter har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel. Bakkesøte blir lite beitet grunnet bitterstoffer i planten, og trives derfor godt i naturbeitemark.

SR0_2428

Hul kjempeeik fra kulturlandskapet rundt Ulefoss hovedgård. Her studeres mose og lav.

BB_20220128_0012 / Quercus robur / Sommereik

Bildet viser en lavblokk og skyggen av en gammel eik, som er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Ved basis av eika står et menneske. Slike trær er svært verdifulle for biologisk mangfold. Denne bygningen er satt opp så nær treet at det sannsynligvis har svekket treet.

KA_07_1_0583

Oversiktsbilde over de østre deler av Kolsås-Dælivann landskapsvernområde. Området er meget interessant både geologisk, biologisk og historisk. Her er bildet tatt i overkant av Stein gård i nordenden av landskapsvernområdet. Vannet på bildet er Dælivann og åsen i bakkant er Fleskumåsen.

_8020040 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Prestekrager på tørr, artsrik og fjellnær slåtteng

KA_101011_6353

Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira, og Nitelva renner inn i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Øyeren er også Norges mest artsrike innsjø med tanke på fisk hvor trolig 25 ulike arter lever. Det samme gjelder vannplanter hvor Øyeren er en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjelder vannbotanikk. Minst 325 sump- og vannplanter er registrert. Området ble vernet som Nordre Øyeren naturreservat 5. desember 1975 og ble utvidet med Sørumneset naturreservat 2.oktober 1992. Reservatene omfatter total et areal på ca. 63,7 km2, og de ligger i Enebakk, Fet, Rælingen og Skedsmo kommuner. Sentralt i bildet ligger øya Gjushaugsand.

SIR_6191 / Melitaea diamina / Mørk rutevinge

Mørk rutevinge lever på vendelrot. Biotopen er fuktige skoglysninger der vertsplanten vokser. Utbredelsesområdet omfatter den østligste delen av Sørlandet, den sørligste delen av Østlandet med enkelte utløpere opp i Hallingdalen og Valdres. På Vestlandet er arten påvist en del steder inne i fjordene i Hardanger, Sogn og Sunnmøre. Idag er dette store utbredelsesområdet brutt opp i små flekker, og arten er i tilbakegang. Gjengroing er sannsynligvis den største årsaken til tilbakegangen.

_A310506 / Artomyces cristatus / Furutrompetkølle

Soppen furutrompetkølle på død ved av furu. Arten er sjelden og knyttet til gammel furunaturskog i lavlandet.

SIR_0695

Liten dam med høy pH langs kalkrike strandberg på Langøya. Slike er viktige for mange krevende arter. I denne var det bl.a. kransalger og liten salamander.

SIR_6762 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

P8140243 / Bos taurus / Storfe

Storfe beiter på naturbeitemarkene på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.

SIR_2487

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger.

SIR_3473 / Amylocystis lapponica / Lappkjuke

Lappkjuke forekommer i urskogsnær granskog, som nedbryter (saprofytt) på granlæger.

BB 15 0437

Særegen kyst med lite vegetasjon, blankskurte svaberg og dammer som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

KA_150709_24 / Nigritella nigra / Svartkurle

Den sjeldne orkideen svartkurle (Nigritelle nigra) vokser bl.a. på kalkrike, ugjødsla og velhevda slåtteenger. Her er den fotografert ved Sølendet i Røros kommune.

BB 12 0281 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

KA_210525_44 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser en låvesvale som flyr over dammene i Moutmarka i Færder nasjonalpark på jakt etter insekter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.