Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3505

SIG_9036 / Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Engtjæreblom er gjerne knyttet til tørre engbakker og karakteristisk for ugjødsla tørrenger. Her fra urterik slåttemark.

SIG_2513 / Cortinarius urbicus / Sølvslørsopp

Sølvslørsopp (Cortinarius urbicus) danner mykorrhiza med lauvtrær, som lind, hassel og bjørk i rik skog.

SIG_4711 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe danner mykorrhiza med gran, i moserik kalkbarskog og iblant i rik lågurtgranskog.

KA_200609_26

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.

KA_140625_5945 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

KA_05_1_6621

Boreal kystregnskog, fuktig granskog som huser flere sjeldne og utryddingstruede arter som bl.a. trønderlav (Erioderma pedicellatum) og granfiltlav (Fuscopannaria ahlneri). Her er det en av slørsoppene som vokser i forgrunnen.

BB_20181115_0051

Restaurering av gjengrodd dam ved bruk av amfibiekjøretøy er en skånsom og effektiv metode.

KA_220531_31 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB 10 0515

Åpen grunnlendt kalkmark med forekomst av de kravstore plantene krattalant og smalsøte. Smalsøte har gått kraftig tilbake i Norge og finnes i dag bare på noen få lokaliteter. Arten er truet av gjengroing (opphør av beite / slått) og inngrep. Spredning av fremmede planter kan også utgjøre en alvorlig trussel.

KA_170802_38

Bildet viser Oddvar Hanssen fra NINA som i 2017 holder på å sette ut fem voksne eremittbiller på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Anders står med et feierkamera og følger med på billenes bevegelser nede i hulrommet i treet.

KA_091014_3009 / Ligustrum vulgare / Liguster

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

KA_171101_1

Ved Follseråsen og Tjåga i Notodden kommune ligger det et stort område med skog som har fått mye oppmerksomhet på grunn av sin store artsrikkdom. Her finnes det bl.a. gammel kalkfuruskog på gode boniteter og mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Dette er viktige levesteder for mange arter av bl.a. sopp, lav og insekter.

SIG_6758 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.

SIG_0111 / Phellodon secretus / Huldresølvpigg

Huldresølvpigg vokser under død ved av furu i sandfuruskog.

KA_220608_24 / Chara polyacantha / Hårpiggkrans

Kransalger foretrekker innsjøer og tjern med rent og kalkrikt vann. Bildet viser den krevende arten hårpiggkrans i en dam i Moutmarka, Færder nasjonalpark.

KA_210525_26 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

P5081485

Eksempel på god foryngelse av furu etter skogbrann. Skogbrann er en del av den naturlige syklusen til furuskog.

SIG_7151 / Capra hircus / Geit

Geiter på urterikt fjellbeite.

BB 10 0386 / Aruncus dioicus / Skogskjegg

Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Bildet viser skogskjegg som har den spredd seg inn i rik eddelløvskog langs en av Oslos vassdrag, og utgjør der et alvorlig problem for den naturlige vegetasjonen. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.

KA_120620_2239 / Riparia riparia / Sandsvale

Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i et sandtak.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.