Cortinarius holophaeus danner mykorrhiza med lind og hassel. Her er den fotografert i kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

Et stemningsbilde fra Gudbrandsdalen. Bildet er fra den nordvendte bekkekløften Bergdøla. De bratte sidene og bekken i bunn skaper et fuktig lokalklima som mange forskjellige arter er avhengig av.

Svartgubbe er en skrukkete, brun begersopp med svart innside, som kan bli stor som en tennisball. Den fruktifiserer tidlig om våren. Soppen er svært sjelden i Øst-Norge, der den først og fremst lever i granskog på elveavsetninger.

Svartgubbe er en skrukkete, brun begersopp med svart innside, som kan bli stor som en tennisball. Den fruktifiserer tidlig om våren. Soppen er svært sjelden i Øst-Norge, der den først og fremst lever i granskog på elveavsetninger.

Fersk flatehogst av gammel rik sandfuruskog på tykke sandige løsmasser. Slik skog er viktig leveområder for en rekke spesialiserte mycorrhiza-sopp. Når disse hogges vil mangfoldet av krevende sopp gå kraftig tilbake. På bilde ses furufåresopp som fruktifiserer en siste gang, da treet den er knyttet til er hogd.

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

Besk kastanjemusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog. Arten er sterkt konsentrert til Oslo-Asker-Ringerike-området der den lokalt har store bestander.

Gammel slåttemyr med engmarihånd ved Semsvannet. Arten trives på fuktig-våt kalkrik jord. Kalkrik myr/slåtteeng.

Bildet viser blant annet fossenever og lungenever på gran i en fossesprutsone. Fossenever er en sjelden lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten har sin hovedutbredelse langs kysten fra Trøndelag til Troms, men finnes også i enkelte fuktige bekkekløfter på Østlandet. I bekkekløftene på Østlandet kan vi finne fossenever i velutviklede fossesprøytsoner, og disse er en utforming av boreal regnskog og har flere arter felles med de boreale regnskogene i Midt-Norge. Lungenever er en signalart for disse miljøene.

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

Bildet viser blant annet fossenever og lungenever på gran i en fossesprutsone. Fossenever er en sjelden lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten har sin hovedutbredelse langs kysten fra Trøndelag til Troms, men finnes også i enkelte fuktige bekkekløfter på Østlandet. I bekkekløftene på Østlandet kan vi finne fossenever i velutviklede fossesprøytsoner, og disse er en utforming av boreal regnskog og har flere arter felles med de boreale regnskogene i Midt-Norge. Lungenever er en signalart for disse miljøene. I bakgrunnen kan fossen sees.

Ramaria flavescens er ein av mange store og kjøttfulle korallsoppar som vokser i kalkskog. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hunn som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.

Fattig slåttemyr. Selvom myra ikke er slått på mange år har den tydelig et jevnt preg og lite lyng som følge av tidligere slått.

Svartgubbe er en skrukkete, brun begersopp med svart innside, som kan bli stor som en tennisball. Den fruktifiserer tidlig om våren. Soppen er svært sjelden i Øst-Norge, der den først og fremst lever i granskog på elveavsetninger.

Gammel furuskog med gadd i myrkant.

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Menneskelige aktiviteter som forurensning og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. De siste årene har det vært en stor stor framvekst av matter av trådalger i ålegrasområder. Trådalgene skygger for ålegras og vil, når de dør på høsten, medføre et høyt forbruk av oksygen og forringet tilstand. Trådalgenes vekst er trolig forårsaket av overgjødsling, overfiske og global oppvarming. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

Hestebeite med oppstikkende noe gjødselspåvirkede kalkberg.

Rødflekkkorallsopp er en sjelden korallsopp som forekommer i løv- og barskog på kalkrik mark. Den danner mykorrhiza med gran og sjelden med furu og eik.

Korallsoppen Ramaria neoformosa er en vakker sopp som vokser i kalkrik gran og furuskog.