Besk kastanjemusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog. Arten er sterkt konsentrert til Oslo-Asker-Ringerike-området der den lokalt har store bestander.

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

Rødknapp kan du oftest finne på tørre enger og vegkanter. Det er en viktig næringsplante for spesielt humler, men også andre insekter.

Vifteglye er en sørlig og varmekjær art som vokser på kalkberg nær sjøen eller nær innsjøer. Den er i Norge begrenset til kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

Nylig utført grøfting av rik sumpskog. Grøfting av sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

Strandengvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis) på Lindøya i indre Oslofjord. Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Et stemningsbilde fra Gudbrandsdalen. Bildet er fra den nordvendte bekkekløften Bergdøla. De bratte sidene og bekken i bunn skaper et fuktig lokalklima som mange forskjellige arter er avhengig av.

Her er det nylig bygd gang-sykkelvei helt inntil en trerekke med flere hunde år gamle hule eiker, mens det tidligere var anlagt en bilvei på den andre siden. Slike tiltak kan skade røttene til trærne og på den måten redusere trærnes livslengde. Bygging av gang_sykkelveier og turveier inntil slike trær medfører dessuten ofte økt behov for beskjæring av trærne og andre sikringsiltak, noe som kan skade livsmiljø for mange truede arter knyttet til de gamle trærne.

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

Kajakkpadler i skjærgård med intakt strandsone og gradient av ulike vegetasjons- og dyresamfunn ved fjære sjø. Skjærgården langs kysten av Aust-Agder har mange områder å padle. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Cortinarius bulbopodius er en av tre bananslørsopper og den danner mykorrhiza med lind og trolig hassel. Er kjent fra kalklindeskog og her er den fotografert i Nesøytjern naturreservat. Som navnet antyder har den mer knollet stilk enn de andre to artene.

Rikt kildesig med gulmyrull.

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser blomsterenga ved Slakteren etter slåtten.

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

Restaurering av gjengrodd dam ved bruk av amfibiekjøretøy er en skånsom og effektiv metode.

Kvitskriuprestin naturminne i Sel kommune består av Nord-Europas best utviklede forekomst av jordpyramider. Jordpyramider dannes ved at regnvann skyller bort hardpakket morenemateriale i moreneryggen, men der hvor det ligger store steiner vil de beskytte de underliggende massene mot regn. De høyeste søylene er rundt seks meter og er beregnet å være ca. 200 år gamle. Det finnes flere små forekomster av jordpyramider Uladalen og sidedaler til Gudbrandsdalen, men dette er et fenomen som ikke finnes andre steder i Nord-Europa. En må ned til Alpene for å finne tilsvarende. Naturtypen er ført opp i Norsk rødliste for naturtyper som kritisk truet (CR).

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

Bildet viser to av tre arter bananslørsopp hvor den til høyre er Cortinarius bulbopodius og den til venstre er Cortinarius nanceiensis. Begge er funnet i kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

Solblom (Arnica montana) er skjøtselskrevende art som gjerne vokser i ugjødsla slåtteenger. I dag ses den ofte i kantsoner som er mindre påvirket mellom skog og mer dyrket eng, som på bildet.