Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 3505
KA_160708_38 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie
Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hann som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.
DSC_7166 / Collema actinoptychum
Dendriscocaulon intricatulum
Lobaria hallii / Fossenever
Fossenever (Lobaria hallii) (arten midt i bildet) er en sjelden lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten har sin utbredelse langs kysten fra Trøndelag til Troms. Bildet er fra ravineområdene ved Fiskemfoss langs Namsen.
SIG_4282 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Prestekrage er gjerne dominerende i artsrike slåttemarker.
SIR_5666 / Xanthoria fallax / Buktmessinglav
Buktmessinglav er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing. Her fra allétrær av lind i Skien sentrum, arten skimtes som orange flekker på barken.
KA_120628_2639 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.
KA_160605_45 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling
Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.
DSC_9458
Leirskråning ned mot Vorma med den sjeldene vegetasjonstypen alm-oreskog. Bildet viser en høystubbe av gråor mange spettemerke. Stående død ved er viktig for mange insekter, som igjen er mat for hakkespetter.
SR0_2436
Hul kjempeeik fra kulturlandskapet rundt Ulefoss hovedgård.
SIG_8949 / Capra hircus / Geit
Barn plukker kvister til geiter på naturbeitemark.
_SRE5546
Tørre skrenter ved Tinnsjøen med eldre morenefuruskog og mye død ved.
SIR_3509 / Ovis aries / Sau
Naturbeitemark på Stråholmen. Område preges av grunne, artsrike kalktørrenger. Engene beites her av villsau.
KA_08_1_0757 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune har en flott, gammel edelløvskog med mye død ved og gamle, grove trær. En lang rekke sjeldne arter er funnet i reservatet av spesielt sopp og insekter. Bildet er fra toppartiet av Jordstøyp og viser en død ved rik utgave av naturtypen rik edellauvskog. Vegetasjonstypen er lågurt-eikeskog.
SR0_3239
Gammel bøkeskog i Söderåsens nationalpark i Skåne, en av Skandinavias aller største og mest artsrike bøkeskoger og en av Nord-Europas største vernede edelløvskoger.
IMG_0290
Åpen grunnlendt kalkmark i Grenland med kalkberg, kratt og tørrenger.
_B070015
Skade i den tynne rødbarken høyt opp i furutreet etter skogbrann. Slike skader oppstår høyt i levende trær når varm røyk og flammer slikker opp i trekronene ved skogbrann. Dette er den vanligste type brannspor i lavlandsskogene i Follsjå.
SIG_0357 / Antrodia infirma / Taigahvitkjuke
Taigahvitkjuke er en svært krevende kjuke knyttet til grove furulæger i urskogsnære furuskoger. Arten er sjelden i hele Skandinavia.
KA_06_1_1341 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke
Den antatt utryddete arten Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) ble gjenoppdaget på Romeriksåsenei Styggdalen i 2001. Her ble det gjort flere funn av denne arten og et stort antall andre sjeldne og sårbare arter i en gammel, dødvedrik granskog på høy bonitet. Dette er en type miljø som man antar arten er knyttet til.
KA_220531_14 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin
Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.
DSC_7704 / Lentinellus castoreus / Beversagsopp
Beversagsopp (Lentinellus castoreus) er en sopp knyttet til lokaliteter i lavlandet med god kontinuitet i død ved av gran.
KA_170724_47 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer
Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.