Naturskog av furu med død ved. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved bla.a den gule ulvelav (Letharia vulpina) som ses på rota i forgrunnen.

Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. I bakgrunnen kan en se skrentene under Hagahogget som er vernet som naturreservat.

Klatring kan by på fysiske og psykiske utfordringer for både voksne og barn. Her er det barn som klatrer på Kolsåsveggen i Bærum. En gammel furu kaster skygge på fjellveggen. Kolsås er et kjent område for klatresporten gjennom mange år. Klatrerutene ligger inne i Kolsåsstupene naturreservat.

Villrein (Rangifer tarandus) i siluett mot himmelen.

Narrepiggsopp finnes i edelløvskog, løvskog og blandingsskog, helst på rik mark og gjerne i litt fuktig skog. Den er nedbryter (saprofytt) på sterkt nedbrutt ved av ulike løvtrær (bl.a. osp, selje, alm, lønn, hassel), også vanlig gamle alm som på bildet.

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en polarmåke og en isbjørn, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker under et fuglefjell i mangel på annen mat. Isbjørnen går en usikker fremtid i møte fordi den har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Åpen kalkmark i form av kalkvegger og hyller med åpne grunnlendte areal i Sandebukta, Vestfold.

Nærbilde av strutseving.

Pseudomerulius aureus er vanligst i furuskog, helst på tørre og solvarme lokaliteter, der den opptrer som nedbryter (saprofytt) på læger.

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

Bildet viser knoppsvane og sangsvane sammen. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Sangsvane hekket tidligere spredt i vegetasjonsrike tjern og innsjøer, ofte i de mest utilgjengelige myrområdene i nordlige deler av Norge. I de senere år har arten imidlertid ekspandert sørover. Fugler som hekker i Norge overvintrer trolig hovedsakelig langs norskekysten, men vinterbestanden er mye større enn hekkebestanden og det antas derfor at også svenske, finske og muligens russiske sangsvaner overvintrer i Norge. Arten er avhengig av åpent vann og forflytter seg om høsten og vinteren etter isforholdene. Kilde: Artsdatabanken

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser del av en sjøfuglkoloni med polarlomvi i Hinlopenstredet på Svalbard.

Myrrhauk er en slank og elegant kjerrhauk, slankere enn den nær beslektede sivhauken. Hannen er lys, med svarte vingespisser, mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har hvit overgump. I Norge hekker myrhauk spredt og fåtallig i vierbevokste myr- og heiområder i fjellet i Sør-Norge, samt noen få par nordover til Finnmark. Myrhauken er en smågnagerspesialist, som først og fremst hekker i gode smågnagerår. Arten trekker sørover om høsten og overvintrer normalt på kontinentet, og mer sjelden lengst sør i landet. Bildet viser en myrhauk hann.

En jente betrakter den truede laven huldrestry innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Huldrestry er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter, og har mange forekomster i Katnosa-Spålen. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

Blomstrende slåpetornkratt i åpen grunnlendt kalkmark i Grenland. Slike varme kratt i kombinasjon med åpne tørrenger er ofte svært rike på krevende insekter.

Gammel, steinete og ganske artsrik naturbeitemark på setervoll. Finnerudsetra ble ryddet av finner på 1600-tallet. Finnene drev svedjebruk. Senere ble setra brukt av bønder fra Ringerike.

Unkerelva renner gjennom en til dels bratt elvedal med mye kalkskog langs med elva. Her er det fra et parti rett ovenfor Storveltlia naturreservat.

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

Bildet viser isbjørn og isbre. Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser polarlomvi på vannet ved hekkeplassen.