Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2641

BB_20160721_0487 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi <br /> Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20160721_0487 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi
Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser fuglefjell med isbjørnfamilie, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

BB 11 0299 / Asio flammeus / Jordugle

Jordugle er en middels stor, lys og langvinget ugle som i Skandinavia først og fremst hekker på myr i fjell og fjellskog og på heier langs kysten. Arten er tildels dagaktiv. Bestanden svinger i takt med smågnagersyklusene. Jordugla trekker sydover om høsten og overvintrer i liten grad i Norge. Her en jordugle på en myr like over fjellskogen.

BB 05 0286 / Bucephala clangula / Kvinand <br /> Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke

BB 05 0286 / Bucephala clangula / Kvinand
Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke

Hettemåker og kvinender (Bucephala clangula) samles i åpne råker når isen går om våren.

BB 11 0261 / Pinus sylvestris / Furu

Store myrområder og furumyrskoger har stor verdi for våtmarksfugl så snart mye av snøen har gått. Her fra utvidelsesforslag til Storfelten naturreservat en tåkedag i snøsmeltingen i april. Dette er en av de store urørte myrkompleksene på nedre Østlandet.

BB 11 0300 / Asio flammeus / Jordugle

_A150160 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Storporet flammekjuke Pycnoporellus alboluteus er en sjelden kjuke som finnes i gammel, fuktig granskog og vokser på gran. Arten er flammende oransje med store iøynefallende kantete porer som ikke kan forveksles med andre arter. Storporet flammekjuke er kjent fra Østlandet.

_8220202 / Psora vallesiaca

Steppetegllav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er ellers kjent fra Öland og Gotland i Norden, og har deretter sine nærmeste forekomster i Karpatene og Alpene. I Norge er de fleste funn gjort på knauser i kulturlandskapet, og disse lokalitetene er dels er utsatt for gjengroing og dels av for hardt tråkk av beitedyr.

BB_20220721_0017 / Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

BB_20160720_0241 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser del av en sjøfuglkoloni med polarlomvi i Hinlopenstredet på Svalbard.

BB_20160721_0013 / Larus hyperboreus / Polarmåke

Polarmåke er en arktisk måke som blant annet hekker på Svalbard. Utenom hekketiden kan den sees langs norges kyst, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Bildet viser to voksne polarmåker på Svalbard.

BB_20210802_0056 / Pinus sylvestris / Furu

Deler av en død furustamme som bærer preg av elde.

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Phedimus spurius / Gravbergknapp

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Phedimus spurius / Gravbergknapp

Verneområde med åpen grunnlendt kalkmark der strandkarse (forgrunnen) og den fremmede arten gravbergknapp (bakgrunnen) har tatt over den naturlige artsrike kalkfloraen. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

BB 09 0110 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykkeren er en middels stor dykker og er på størrelse med ei krikkand. I hekkedrakten er den lett gjenkjennelig med rustrød kropp, mørk rygg, svart hode og gulorange fjærtopper på sidene av hodet. I vinterdakt blir den nesten ensfarget gråhvit. Den hekker sparsomt i vegetasjonsrike tjern over store deler av landet.

BB_20180622_0443 / Motacilla flava / Gulerle

Gulerla har en form som er ganske lik linerle, men med en gul underside og en mer olivenfarget overside. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn hos hannen. Arten er utbredt over det meste av den Europa og i Alaska. Den er en insekteter som lever i åpent landskap, helst ved våtmarker og gjerne i tilknytning til beiteområder. Gulerle er en utpreget langdistanse-trekkfugl som overvintrer i tropisk afrika, kommer til Norge i mai og forlater landet igjen i september. Bildet viser en gulerle hunnfugl som sitter i toppen av e bjørk, og som har fanget et insekt, en vevkjerring.

BB 06 0145 / Limonium humile / Strandrisp

Havstrandeng i mudderbukt dominert av planten fjæresalturt, med strandrips i forgrunnen. Dette er en uvanlig og bevaringsverdig naturtype. Slike bukter har i betydelig grad vært utsatt for ulike inngrep, som for mudring, anleggelse av småbåthavner og sandstrender. Fjæresalturt og strandrips er mindre vanlige karplanter, som vokser langs kysten fra Hvaler til Aust-Agder.

DSC_5902

Lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica). Arten er ganske sjelden og trives på våt kalkrik jord. Bildet er fra en rikmyr ved Kvisleflået.

BB 10 0165 / Circus aeruginosus / Sivhauk

Sivhauk er en relativt stor og bredvinget rovfugl med ganske lang hale. Den hekker i store takrør- og dunkjevleskoger ved grunne vann lengst syd i Øst-Norge, på Lista og Jæren. Sivhauk er en utpreget trekkfugl som forlater landet i løpet av september eller eventuelt begynnelsen av oktober og ankommer igjen i april. Arten overvintrer i Afrika. Bildet viser en voksen sivhauk som jakter.

SIG_2961

Tinnsjøen med Gjuvet naturreservat i de bratte vestvendte lisidene til venstre i bildet.

BB 11 0111

Sjikanøse stengsler som hindrer ferdsel i strandsonen er et utbredt fenomen i Norge.

BB_20180622_0577 / Circus cyaneus / Myrhauk

Myrrhauk er en slank og elegant kjerrhauk, slankere enn den nær beslektede sivhauken. Hannen er lys, med svarte vingespisser, mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har hvit overgump. I Norge hekker myrhauk spredt og fåtallig i vierbevokste myr- og heiområder i fjellet i Sør-Norge, samt noen få par nordover til Finnmark. Myrhauken er en smågnagerspesialist, som først og fremst hekker i gode smågnagerår. Arten trekker sørover om høsten og overvintrer normalt på kontinentet, og mer sjelden lengst sør i landet. Bildet viser en myrhauk hann.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.