Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2641

KA_180526_8 / Ficedula parva / Dvergfluesnapper

Dvergfluesnapper er en sjelden trekkfugl i Norge. Den hekker gjerne i frodige løvskoger og bekkedaler.

KA_07_1_1777 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn. Her er den fotografert i en nøkkelbiotop i Kjaglidalen. Biotopen består av en gammel og høyproduktiv granskog med mye løvinnslag. Vegetasjonen er rik.

KA_090519_0894

Høyproduktiv granskog med mye død ved er et veldig viktig livsmiljø for en lang rekke arter.

KA_170506_16 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai.

KA_150407_35 / Uria aalge / Lomvi

Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Arten hekker spredt i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland og Finnmark til Svalbard. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser en polarlomvi i flukt.

KA_150407_63 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

KA_130815_2951 / Pagophila eburnea / Ismåke

Ismåken er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par. På Svalbard hekker ismåken i lite antall, og bestanden er anslått til ca. 1000-2000 par. Det er størst tetthet av kolonier i de nordlige og østlige områdene. Kilde: Norsk Polarinstitutt, web.

KA 01 00 0365

Imsdalen i Ringebu kommune innehar store kvaliteter knyttet til biologisk mangfold i barskog. Her er bildet tatt fra vestsiden av dalen i det som er urskogsnær granskog. På andre siden ser en over på urskogsnær furuskog.

KA_150407_104

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy.

KA_180520_3 / Vinca minor / Gravmyrt

Gravmyrt er en fremmed plante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen.

KA_08_1_2525 / Abies alba / Edelgran

Edelgran er flere steder et stort problem for det stedegne biologiske mangfoldet. Edelgrana er effektiv til å frø seg og de små plantene danner fort tette tepper på skogbunnen. Manuell fjerning av plantene er en effektiv, men tidkrevende arbeidsoppgave. På bildet brukes en ryddesag til å kutte plantene.

KA_07_1_1776 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

KA_05_1_2975

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr, og 5,8 prosent av Norges landareal er dekket av myr og våtmark. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Det er i all hovedsak de rikeste myrene i lavlandet som er mest truet. Her er det mange brukerinteresser og arealene har vært ettertraktet. Flere av myrene rundt Vardåsen ble grøftet på 1950-tallet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet er at mye av myrarealet har tørket ut og er i ferd med å gro igjen. På bildene ser du et forsøk på å restaurere en av myrene i reservatet. Grøftene tettes igjen for å gjenskape den opprinnelige grunnvannstanden, og oppvoksende smågran fjernes.

KA_130815_2811

En gammel og liten fangstbu på Phippsøya ved Sjuøyane.

KA_100806_4714 / Tringa nebularia / Gluttsnipe

Gluttsnipe er en langbeinet vader med et svakt oppoverbøyd nebb. Den hekker helst i nærheten til myr og kan sees på matsøk på grunt vann hvor den spiser smådyr. Om sommeren opholder den seg i Nord-Europa og Nord-Asia og trekker sydover til Afrika, Sør-Asia og Australasia for vinteren.

KA_150407_60 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

KA_180608_96 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Jan Ingar Båtvik fra Østfold ringmerkingsgruppe med havørnungen fra Håøya. Ungen har nettopp blitt ringmerket. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.