Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Hardangervidda er ett av områdene som er populært for kiting og da spesielt langs riksveg 7 nord på vidda.

På tur til Røavassdraget fra Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark.

Sauer er alreite dyr.

Vannene i fjellpartiet rett sør for Røavassdraget har fine bestander av røye og ørrett og er et populært mål for mange fiskere. Her holder en fisker på å rense noe av dagens ørrettfangst.

Bålkos med grilling av brødskiver.

Kanopadling er en populær aktivitet for store og små. Mange muligheter åpner seg når en benytter vannveien og fiske er alltid populært.

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bildet viser også en konsekvens av å bruke stein som byggemateriale på hele stien. Det er hardt å gå på stein og det er da mange som velger å gå på siden av steinen for å spare føtter og knær.

Bildet viser egg av eremitt. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Røaelva i Femundsmarka nasjonalpark er en flott og populær fiskeelv. Mange spennende kulper har fristet mange fiskere gjennom årenes løp.

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022.

På vei opp til Mjølkedalstinden i Jotunheimen.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

Utsikt mot Sokse og Veslebjørn i Jotunheimen. Breen i forgrunnen heter Bjørnbrean. Bildet er tatt fra Stetind.

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. Stedvis er det også satt opp ulike raste/hvileplasser.

På Asmaløy i Hvaler kommune finnes våre tre siste lokaliteter med honningblom. For å ta vare på orkideen blir det gjennomført skjøtsel på lokalitetene for å sikre fortsatt eksistens. Her er det Statens naturoppsyn som slår høyvokst mjødurt i et forsøk på å redusere forekomsten av mjødurt rundt den ene av forekomstene med honningblom.

Matlaging på bålet ved Røaelva i Femunden nasjonalpark.

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.

Fisking ved bruk av oter i et fjellvann. En oter består av ei "harpe", som man harotersnøret på, og en oterfjøl som festes i enden av otersnøret. Oterfiske kan være svært effektivt.

To barn håper på fast fisk på kroken ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark.