Sti gjennom eikeskog med hvitveisteppe.

Rosenkjuke er en karakteristisk rosa kjuke, knyttet til eldre, dødvedrike granskoger. Hogst av slike miljøer kan føre til at truede arter og biologisk mangfold går tapt. Bildet er arrangert.

Skøyterur på vann med speilblank is.

Bildet viser en dame som fotograferer torskefiskene torsk, hyse og sei i et akvarium. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenamnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Sei kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Hyse, som også kalles kolje, blir like stor som sei. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk. Både torsk, sei og hyse er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.

Gammel kystgranskog med store mengder død ved. Dette er et biologisk verdifullt naturmiljø.

Fisking er en populær aktivitet for mange barn.

Her er det lagt ut flere lagt med lenser utenfor et bekkeutløp i sjøen, for å hindre spredning av olje som kan føre til skade på fugler og tilgrising av strender. Lensene suger opp oljen. Oljen kommer fra en oljetank som har gått lekk oppstrøms bekken.

Kartlegging av fuglelivet i et fuglefjell med store konsentrasjoner av måken krykkje. Fuglefjell gir fantastiske naturopplevelser. Omfattende gjødsling fra fuglene medfører store mengde næringsrik og ganske høytvoksende vegetasjon dominert av av skjørbuksurt.

Bildet viser død havhest som har drevet i land. Havhest er spesielt utsatt for marin forsøpling, gjennom at de forveksler plast med mat som tas opp i fordøyelsessystemet.

Kløyving av ved til fyring på hytte. Veden er lagt til tørk i stabel i bakgrunnen.

Nærkontakt med lunde i fuglefjellet. Fuglefjell gir fantastiske naturopplevelser.

Fjerning av unge trær rundt en gammel frittstående eik med tårekjuke, for at eika som har stått åpent i kulturlandskapet århundrert skal få best mulig livsvilkår og ikke svekkes av konkurenter. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

Rosenkjuke er en karakteristisk rosa kjuke, knyttet til eldre, dødvedrike granskoger. Hogst av slike miljøer kan føre til at truede arter og biologisk mangfold går tapt. Bildet er arrangert.

Slettsnok som betraktes av en turgåer. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Fuglekikking med teleskop på rasteplass for fuglene under høsttrekket.

Skitur i vinterfjellet.

På slagghaugene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som viser frem en stein med en hittil ubeskrevet tungmetall-lav (lyse felter på steinen), som er funnet i slagghaugene.

Skitur i vinterfjellet.

Studier med kikkert av ulvespor på et vann.

En gutt som studerer en grønn løvgresshoppe. Grønn løvgresshoppe er vår største gresshoppeart. På grunn av sin størrelse og de lange vingene lar denne arten seg vanskelig forveksle med andre norske arter. Hannens lokkesang er meget kraftig og kan høres på mer enn 100 meters avstand.