Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3354

BB 15 0166 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 15 0166 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Dronning av slåttehumle som sanker nektar på gjerdevikke. På bakfoten har den en nesten full pollenkurv. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Gjerdevikke er også en viktig næringsplante, særlig før rødkløver blomstrer. Slåttehumle ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

KA_07_1_0454 / Anemone ranunculoides / Gulveis <br /> Polystichum braunii / Junkerbregne

KA_07_1_0454 / Anemone ranunculoides / Gulveis
Polystichum braunii / Junkerbregne

Gulveisen vokser i næringsrik løvskog og har en svært oppdelt utbredelse. I bærum finner en den bl.a. i Kjaglidalen naturreservat hvor dette bildet er tatt. På bildet ser en også junkerbregna som er en av våre vintergrønne bregner.

BB 09 0359 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Bitterbergknapp er en flerårig og nøysom sukkulent i bergknappfamilien med tett, puteaktig vekstform, som blir 5-10 cm høy. Blomstrene er stjerneforma og gule. Planten er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.

KA_05_1_2985 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

SR0_3789 / Ulmus glabra / Alm

Gammel og sjeldent grov styvingsalm i kant av urterik eng. Almen har ikke blitt lauvet på flere år, noe som kan ses på de grove grenene.

KA_091014_3010 / Ligustrum vulgare / Liguster

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

BB 13 0397 / Bombus rupestris / Steingjøkhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0397 / Bombus rupestris / Steingjøkhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Steingjøkhumle som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Dronningen hos steingjøkhumle er stor og svært karakteristisk og med sine mørke vinger. Arten er den eneste gjøkhumla i Norge som er svart med rød bakstuss. Den er sosialparasitt på steinhumle. Steingjøkhumle har blitt mer vanlig de senere årene i takt med verten, og er lokalt ganske tallrik på Østlandet. Kilde: Artsdatabanken.

BB 05 0391 / Oryctolagus cuniculus / Kanin <br /> Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

BB 05 0391 / Oryctolagus cuniculus / Kanin
Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

De fremmende artene kanin og russesvalerot har endret mye av den svært verdifulle, fredete vegetasjonen på øygruppen Gressholmen-Rambergøya-Heggholmen i indre Oslofjord. Før kaninene ble skutt ut på øygruppen spiste de opp mye av den opprinnelige vegetasjonen, slik at engvegetasjonen ble omdannet til plener. Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) danner også i dag tette bestander som konkurerer ut annen urtevegetasjon. Det er en fremmed plante som er introdusert til Osloområdet fra Sydøst-Russland eller Ukraina.

BB_20181014_0098 / Alnus incana / Gråor

Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

KA_100630_4903 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon.

bb245 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Veronica spicata / Aksveronika

bb245 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Veronica spicata / Aksveronika

Aksveronika (Veronica spicata) som tiltrekker seg en mørk jordhumle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

bb803 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlent kalkmark, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljhøer. Bekjempelse er mest effektiv hvis en får dratt opp rotsystemet, men dette er en tidkrevende og vanskelig jobb. Russesvalerot står oppført med svært høy risiko på svartelista utgitt av Artsdatabanken. Her er arten fotografert på fyllinga på Gressholmen, som har spesielt store og tette bestander.

bb152 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure (Potentilla rupestris) finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

bb529 / Ammophila arenaria / Marehalm <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

bb529 / Ammophila arenaria / Marehalm
Rosa rugosa / Rynkerose

Tett forekomst av rynkerose (Rosa rugosa) langs Jærens dynemiljøer. Rynkerose er en vanlig hageplante som kan spre seg effektivt med bærspisende fugl ut i åpne kystmiljøer. Her kan de danne tette bestander som konkurrerer ut den naturlig hjemmehørende vegetasjonen, bl.a. marehalm (Ammophilia arenaria). Planten er et spesielt stort problem for den særegne og verneverdige vegetasjonen langs sandstrendene.

bb799 / Betula pubescens / Bjørk

Erosjon av strandsone langs næringsrik innsjø, sannsynligvis som følge av slitasje, fluktuerende vannstand og rotvelt fra stor bjørk. Erosjon kan medføre tap av verdifull våtmark, slik som her ved Østensjøvannet.

BB 06 0164 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Åpne frukter av russesvalerot, som er klar til å spre sine frø med fnokk. Fnokk er hår- eller fjærformede sveveorganer, som gjør at frøene kan spres langt med vind. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

KA_120522_5224 / Scorzonera humilis / Griseblad

Griseblad har hatt og fortsatt har en viss tilbakegang, og fordi den er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten er nå begrenset til Østfold. Her er den imidlertid fortsatt nokså hyppig i indre og østre deler, men har gått tilbake på kysten. Arten er knyttet til frisk kulturmark (slåtteeng, beitemark, beitete skogkanter og åpen krattskog) og synes å være favorisert av beite. Forekomstene i Norge ligger på nordgrensa.

bb447 / Ulmus glabra / Alm

I gammel almeskog kan stammene være helt dekt av mose- og lavarter. Dette er et viktig livsmiljø for rødlistede arter.

bb807 / Ulmus glabra / Alm

Bekkekløft med storvokst edelløvskog. Slike miljøer har et stort biologisk mangfold.

bb806 / Artemisia vulgaris / Burot <br /> Bunias orientalis / Russekål <br /> Solidago canadensis / Kanadagullris

bb806 / Artemisia vulgaris / Burot
Bunias orientalis / Russekål
Solidago canadensis / Kanadagullris

Turveikant med store mengder kanadagullris og burot. Kanadagullris er en meterhøy kurvplante med kraftig gule blomster, Den som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, og danner ofte tette forekomster som skygger for andre planter. Samtidig skiller den ut veksthemmende stoffer fra rota, som hindrer andre planter å vokse der. Resultatet medfører at kanadagullris ofte danner monokulturer, som konkurerer ut annen vegetasjon. Burot er en kurvplante som vokser over heile landet. Planten har sterk lukt, stive, meterhøye stenglar, blad som er mørkegrøne på oversida og sølvgrå hårete på undersida og gråbrune blomster. Burot er også i spredning, men er sannsynligvis naturlig hjemmehørende. Kanadagullris og burot blir bekjempet med luking og slått, samt fjerning av planterester for å hindre frøsetting. Både kanadagullris og burot produserer pollen som kan utløse allergi.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.